Fant et smutthull i lovverket

 - Litt stereotypisk er det to fløyer i jussen: Dem som vil jobbe med menneskerettigheter og redde verden, og dem som vil jobbe på Aker Brygge.

Maria Koch Haugane (25) omtaler seg som en idealist, men jobber i et stort firma i norsk næringsliv. Likevel er det her hun kom frem til et stort gjennombrudd.

– Målet med masteroppgaven min er å vise mulighetene som åpner seg når fornybar- og petroleumssektoren går hånd i hånd inn i det grønne skiftet. 

Hun leverte masteren sin i rettsvitenskap ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i vår. Avhandlingen handlet om såkalt petroleums-havvind, havvindmøller som brukes til elektrifisering av olje-og gassproduksjon. Temaet var lite akademisk belyst, men samtidig det som regjeringspartiene og flere stortingspartier anser som næringen som fremover skal ta over for olje og gass under den grønne omstillingen.

Idealist i næringslivet

– Idealismen min kom til uttrykk før studiet som fylkessekretær i AUF i Rogaland. Samtidig lærte jeg mye annet, blant annet behovet for næringslivet.

Maria forteller at mange i jussutdanningen var opptatt av Grunnloven og klimasøksmålet når det ble snakk om klima. Selv om hun understreker at det er viktig, så mener hun at man bør ha en praktisk holdning til det grønne skiftet; at man stiller seg spørsmålet “hva kan faktisk gjøres”. 

Selv visste hun ikke så mye om hvilke jobbmuligheter som fantes i næringslivet, for en idealist som ønsket å jobbe med fornybar energi. 

– Jeg visste egentlig ingenting. Jeg kom jo rett fra AUF og ville redde verden. Det var utgangspunktet. 

Med dagens jobb i advokatfirmaet Wiersholm opplever hun at det er mulig å forene det idealistiske ønsket om å redde verden med den næringslivsorienterte Aker Brygge-tilværelsen. Her jobber hun med havvind og annen fornybar energi. Dette er et skifte hun opplever blant stadig flere i næringslivet de siste årene, med mer bevissthet og satsing på bærekraftige og fornybare løsninger. 

– Nå kan jeg jobbe med fornybar energi. Dette innebærer ikke kun det typiske juridiske arbeidet, men jeg har også muligheter til å holde foredrag, delta i fagmiljøet og skrive artikler. Jeg opplever et stort spillerom for å kunne engasjere seg - innenfor rimelighetens rammer selvsagt. 

– Hvordan er det for idealisten i deg å jobbe så mye med forholdet mellom olje og gass og havvind?

– Utslippene fra kraftproduksjonen på plattformene er en av de største utslippskildene vi har i Norge. Den eneste havvindparken på norsk kontinentalsokkel er utbygget og finansiert av petroleumssektoren. Flere olje- og gasselskaper har også foreslått å elektrifisere sin felt ved bruk av havvind. Å la næringen bruke sitt store overskudd til å betale for grønne prosjekter som havvind, kan fremme det grønne skiftet.

Smutthullet i lovverket

I dag har Norge én havvindpark - Hywind Tampen. Hywind Tampen er verdens største flytende havvindpark. Flytende havvind er havvindturbiner som ikke er fastmontert på havbunnen, men som er festet til anker og dermed flyter. Parken produserer kraft til Snorre- og Gullfaksfeltene i Nordsjøen. 

Maria kan fortelle at det er foreslått en rekke nye prosjekter knyttet til olje- og gassnæringen på samme måte som Hywind Tampen, derav navnet “petroleumshavvind”. På lang sikt mener Maria at denne petroleumstilknytningen må fjernes, for å bygge opp selvstendig havvindnæring.

I dag benytter nemlig næringen seg av to lover, petroleumsloven og havenergiloven. Hovedregelen er at all fornybar energiproduksjon på kontinentalsokkelen reguleres av havenergiloven. 

Likevel var det under masterskrivingen at Maria fant ut at ingen eksisterende prosjekter blir prøvd ut gjennom dette lovverket, men heller gjennom petroleumsloven. Men hva betyr dette?

Hun forklarer at ved bruk av petroleumsloven går det raskere å få tillatelse, men at havvindmøllene er nødt til å knyttes opp til spesifikke olje- og gassplattformer for elektrifisering av plattformens produksjon. Hvilket betyr at havvindanlegget ikke kan brukes til selvstendig kraftproduksjon, ved å levere kraft til land eller utlandet. Skulle selvstendig kraftproduksjon ønskes, må man altså få ny tillatelse gjennom havenergiloven. Loven legger i tillegg føringer for at ulike interesser knyttet til miljø og andre næringsinteresser blir vektlagt.

– Disse «snarveiene» gjør på kort sikt tidsperioden for å utbygge havvind kortere og dermed fremmer det grønne skiftet. Problemet er dersom petroleumshavvind blir en unnskyldning for å forlenge perioden vi produserer olje- og gass, forklarer hun videre.

Norges nye gullkalv?

Det er ifølge Maria et stort potensial for en lønnsom og innbringende havvind-sektor i Norge i dag. Dette handler særlig om vår kontinentalsokkel og vår historiske erfaring og kompetanse innen olje- og gass. Dette kan illustreres ved at Hywind Tampen er verdens største flytende havvindanlegg. I dag bruker de fleste land bunnfast teknologi. 

Maria forteller at det er mange olje- og gasselskaper som kunne tenke seg å satse på havvind hvis det havner utelukkende under petroleumsloven. Dette handler ifølge henne om skatteregler og lønnsomhet, og samtidig at de kan unngå den alminnelige prosessen gjennom havenergiloven, som muligens oppleves mer omstendelig og uforutsigbar. 

– Hvordan ser du for deg utviklingen av norsk havvind i årene fremover?

– Hywind Tampen er bare startskuddet. Nå starter konsesjonsprosessen for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø. Samtidig har NVE (Norges Vassdrag- og Energidirektorat journ.anm.) begynt med en ny runde der de identifiserer nye områder. 

Det som holder utviklingen tilbake er, ifølge Maria, at utbygging og produksjon av havvind-energi er ganske dyrt, og at regelverket knyttet til den alminnelige tillatelsesprosessen, gjennom havenergiloven, ikke er fullstendig utviklet enda.

– Det vil kunne være skummelt å investere milliarder i en sektor der regelverket ikke er prøvd ut. Det kan i verste fall ende med en ond syklus, der aktørene foretrekker petroleumsloven fordi det er en etablert praksis, som gjør at havenergilova forblir uprøvd. 

– Hvordan skal man få aktørene over på havenergiloven?

– For det første må saksbehandlingsprosessen bli mer effektiv. Mange prosesser tar lang tid, men ved for eksempel å ansette flere i havvind-seksjonen til Olje- og gassdepartementet og i NVE, kan man behandle saker hurtigere. 

I tillegg må myndighetene klargjøre regelverket, og mer eksplisitt hvilke havvindanlegg som kan reguleres gjennom petroleumsloven og hva som skal behandles under havenergilova. 

Maria mener dagens løsning, der man bruker lønnsomheten fra petroleumsnæringen til å finansiere havvind-prosjekter tilknyttet plattformene, har vært vellykket for å utvikle teknisk og dyr teknologi. Samtidig er det en midlertidig løsning å utbygge havvind i forbindelse med olje- og gassproduksjon. På lang sikt må det bli et eget marked for havvind. 

– Norge har et enormt potensial og næringen er villig til å satse. Nå handler det bare om å få ballen til å rulle, og få startet det nye havvindeventyret.