Sikkerhetsstyring reduserer risiko for spionasje

Universitas tok opp flere problemstillinger knyttet sikkerhet i artikkelen «UiO-ansatt anklages for å spre propaganda». Saken er prinsipielt viktig av flere årsaker. Universitetene og forskningssektoren er spesielt attraktive spionasjemål for fremmede lands etterretningstjenester.

Ved et universitet skal ansatte nyte stor grad av ytringsfrihet. Det er et prinsipp som bør gjelde i alle deler av et demokratisk samfunn. Spørsmålet som bør reises i forbindelse med Universitas’ artikkel er om, og når, ytringer går over fra å være et rent personlig anliggende til å bli en potensiell sikkerhetsutfordring for et universitet? Og hvordan skal universitetet ha en sikkerhetsstyring som bidrar til å redusere risiko for spionasje?

I PSTs nyeste trusselvurdering fra 2023 står det følgende: «PST har i flere år sett at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder. Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt».

Det er imidlertid ikke slik at ytringer til støtte for en bestemt stat, enten det er USA eller Russland, automatisk gjør personen som ytrer dem til et interessant mål for fremmede stater. Likevel kan ytringer, spesielt fremsatt i det offentlige rom, bidra til å synliggjøre hvor en person står ideologisk. Dette er en potensiell sårbarhet som kan, med vekt på kan, utnyttes av en etterretningsagent. Ved å tilnærme seg en person over lengre tid, helst på en subtil måte og ved å skape en relasjon, kan man få innpass hos de fleste mennesker. Dette er menneskelige faktorer og ikke særegent ved et universitet.

Når utgangspunktet er at ansatte skal kunne nyte stor grad av ytringsfrihet, må universitetet samtidig ha mekanismer som beskytter bestemte typer kunnskap og teknologi fra fremmede stater. Slike mekanismer beskrives som sikkerhetsstyring og innebærer at kun personer som er kvalifisert for å ha tilgang til teknologien og adgang til lokaler, blir «klarert». Dette kan for eksempel være teknologi og kunnskap som er underlagt eksportkontrollregelverket. Det bør også utføres bakgrunnsundersøkelser av personene. På den måten reduseres risikoen for spionasje samtidig som ytringsfriheten ivaretas.