Drømmen om bar på Fredrikkeplassen
Når jeg sier utdatert, ineffektivt, overpriset, kleine sammenstøt med bekjente, hva tenker du på da? Ja, du tenker riktig: Akademika på Fredrikkeplassen.
For snart fire år siden var jeg nødt til å kjøpe boka A History of Russia. Den hadde en prislapp på svimlende 1499 kroner. Der røk januars matbudsjett. Jeg gjorde et ærlig forsøk på å kjøpe boka på Frederikkeplassen, men fikk meg ikke til å gjøre det. Det var ikke før jeg satt hjemme i sofaen en fredagskveld med et glass pappmojito i hånda at jeg klarte å klikke meg inn på Akademikas nettside, ogtrykke bekreft kjøp. Der og da føltes det så enkelt. Klart jeg skal ha bok! Jeg har tross alt opplevd verre fylleangst.
Den natten drømte jeg at Akademika ble erstattet av en yrende studentbar som het Salongen. Atmosfæren var lun, med en monumental bardisk i massiv eik med slanke barkrakker. Det var tunge gardiner i vinduene, lysekroner, plysjtrukkede stoler rundt vaklende bord. Her kunne man ramle inn hele døgnet (i drømmen hadde Norge omsider hamlet opp med den puslete skjenkestopp kl 03-politikken) for å diskutere, krangle, le og hoie. Med sin sentrale beliggenhet ble baren et knutepunkt mellom fakultetene, og la følgelig til rette for uhøytidelig, men vital kommunikasjon mellom studenter fra alle Blinderns kriker og kroker.
Jeg drømte at Akademika ble erstattet av en yrende studentbar som het Salongen
I det hele tatt begynte jeg å lure: Hvor finnes egentlig de naturlige møteplassene på Blindern Campus? Finnes de i det hele tatt? De finnes i alle fall ikke på Bunnpris i lunsjen. Ei heller på KAN Frisør, på venterommet hos SiO-psykologen, i kapellet, i mosallaen, eller på fektetrening med Oslostudentenes idrettsklubb.
I en tid hvor kunstig intelligens plutselig kan ta over jobben din selv om du er aldri så suveren, er kunnskapsutveksling mellom fakultetene viktigere enn noen gang. Jeg ser ikke bort fra at vi før eller siden vil trenge et menneske som er i stand til å psykoanalysere et par VR-briller eller regne ut omkretsen av en tvangstanke. Vi spiller russisk rulett med vårt fremtidige arbeidsmarked, og mennesket er for alltid taperen. Vi trenger en møteplass hvor alle fakultetene kan komme sammen. Dessuten utgår Akademikas kontrakt med UiO ved årsslutt.
Ut med Akademika, inn med Salongen. Alle piler peker i samme retning – for hva har egentlig en pensumbok, en gagball og en tradisjonsmodnet T-bone steak til felles? De kan bestilles på døra. Det kan verken øl eller shots, og i alle fall ikke kameratskap mellom studenter fra ulike fakulteter!