Lysende, melankolsk folk-pop

Om jeg lar deg sove må du våkne
Artist: Eir
Sjanger: Folk-pop

Debutalbumet Om jeg lar deg sove må du våkne åpner i en melankolsk, men upbeat og dansbar kjærlighetslåt med den poetiske tittelen «Med ulik avstand ser vi samme sol». En synth driver gjennom låta og Eirs tekst maler bilder av snøfulle landskap, lengselsfulle avstander og kalde og varme hender som holder hverandre.

Albumet er satt sammen av en blanding av Eirs egenskrevne låter og gamle folkeviser som artisten har arrangert og gitt melodi. «Å Kjære mi Sigrid» og «Syng i stille morgonstunder» er eksempler på det siste. 

I begge låtene ligger pads og vokaler i bakgrunnen som et varmt teppe, eller kanskje litt som lysstråler fra en soloppgang som strekker seg ut og brer seg over en blå himmel. Eirs imponerende, klare vokal leder oss gjennom gammelnorske tekster om lys, Gud, natur og kjærlighet i melodier som er tydelig inspirert av folkemusikken.

«Min elskede» og «På vei hjem» er to nydelige, melankolske, men poppa låter om sår kjærlighet. Eirs blanding av folketoner i melodiene og et mer popaktig lydbilde i bakgrunnen gir en spennende gnist i musikken. Det fungerer godt. Det kjennes norsk og gammelt, litt ur-aktig og sakralt ut, samtidig som det er dansbart og lett å la seg rive med av. 

Delene der Eir synger rene vokaler er nydelige. Hun har en så klar stemmekontroll. I tillegg gir de lyse tonene det hele en litt hellig klang, som om tonene hennes svever til himmels.

Mange av låtene til Eir består av fengende synthmønstre som gir låtene det elektroniske eller poppa preget. Samtidig skaper melankolske melodier fra gitarer en nerve og noe sårt i lydbildet. Pads og synther dirrer, fyller inn og knytter alt sammen. I sum får vi varm, lun, lysende, melankolsk og drivende musikk fra artisten som også ble kåret til årets unge folkemusiker i 2022.

Til sammen er Om jeg lar deg sove må du våkne en spennende samling av friske og melodiøse poplåter. Eir skriver selv at hun ønsker å vise at folkemusikk kan være levende, moderne, hipt og relevant, og det synes jeg hun klarer til de grader. Musikken er fengende. Den er dansbar, men også trist med vakre tekster og melodier.