BLINDERN TRENGER MINDRE STILLHET!
Jeg heier på alle tiltak som hjelper folk å finne sammen på Blindern, skriver Jonas Bakken, faglig leder av Lektorprogrammet.
I artikkelen «Freser mot lektorstudenter», publisert på Universitas’ nettsider 3. november 2023, uttaler masterstudent i tysk Lea Marie Krona seg kritisk om det nyopprettede Lektorhjørnet i biblioteket i Sophus Bugges hus.
Lektorhjørnet er et hjørne i biblioteket med lesesalsplasser og arbeidsbord, men også sittegrupper der lektorstudenter fra ulike fag på HF kan møtes for faglige og sosiale samtaler. Krona ønsker seg et stille bibliotek og mener at snakking ikke hører hjemme her.
Jeg forstår henne godt. Hvis jeg var student i dag, kunne det lett vært jeg som «freste» i Universitas. Som nordiskstudent rundt årtusenskiftet var lesesalen på Sophus Bugge mitt faste tilholdssted, og jeg irriterte meg grønn over dem som aldri klarte å sitte stille. Jeg førte en mental liste over de mest plagsomme, og mine medstudenter og jeg ga folk på lesesalen tilnavn som beskrev lydene de lagde.
Noen av disse personene har professor- eller direktørtitler ved UiO i dag, men for meg vil de for alltid være «Snøftemannen» og «Tastaturdödaren». Jeg glemmer aldri.
Som ansatt er jeg også sjeleglad for å ha enekontor. Da kan jeg stenge døra hvis kolleger skravler litt for høyt ved kaffetrakteren mens jeg har behov for å arbeide konsentrert. Men det skjer ganske sjelden nå for tiden. Pandemien har gjort hjemmekontor utbredt, og jeg treffer færre kolleger nå enn for fem år siden.
Studentene er også mindre til stede på campus. UiO har 25.000 studenter og 7000 ansatte, men når jeg går gjennom Fredrikkebygningen på vei til kontoret om morgenen (ikke spesielt tidlig), ser jeg ikke et eneste menneske, bortsett fra resepsjonisten på SiO Athletica. Jeg ser derimot to nedlagte spisesteder, en nedlagt butikk, et nedlagt karrieresenter og en salong med stadig færre frisører og kunder. Studentfrivilligheten sliter med rekruttering, og fagutvalg og linjeforeninger legges ned på grunn av mangel på medlemmer.
Når Shot-undersøkelsen dokumenterer at et skyhøyt og stadig økende antall norske studenter opplever ensomhet, er det alarmerende, men kanskje ikke overraskende. Vi trenger mer liv på Blindern. Vi trenger møter, diskusjoner, engasjement og muligheter til å lære og utforske sammen, både studenter og ansatte. Vi trenger å gjenopprette det akademiske fellesskapet som et universitet skal være.
Derfor heier jeg på alle tiltak som hjelper folk å finne sammen på Blindern, slik som Scene HumSam i Georg Sverdrups hus, Abels tårn – eller Lektorhjørnet på Sophus Bugge. Vi som trenger fullstendig ro iblant, vil nok alltid kunne finne et stille hjørne. Dem er det mange nok av på Blindern.