Skal vi slette Facebook nå?

Da Facebook spurte meg om jeg ønsket å betale 149 kroner i måneden for å holde informasjonen min privat, slettet jeg hele appen. Ingen i min generasjon bruker det til annet enn å bytte profilbilde uansett. 

Noen uker senere ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke møtte opp på innflyttingsfesten til noen venner av meg. Jeg forstod ingenting, jeg hadde jo ikke blitt invitert. Da jeg dro hjem i juleferien ble fristelsen for Facebook-stalking for stor og jeg lastet ned appen på nytt. Der lå det titalls med uleste varsler, blant annet til et Facebook-arrangement for en innflytningsfest.

En kompis av meg skjønte ikke poenget med å slette Facebook, han gjorde ikke noe ugreit på nettet uansett så han brydde seg ikke. Han ga opp på sine menneskerettigheter, privatliv, og fortsatte som før. Han gir Meta sin alder, sitt kjønn og all nettaktivitet. Til gjengjeld får han opp reklame for Airfryer og billetter til Anfield.

Jeg har vært på Facebook så lenge jeg kan huske, og jeg har vært på Instagram siden det ble lansert. Når jeg skal logge inn på en ny app trykker jeg alltid Logg inn med Facebook, og alle jubileer, minner og selfier deler jeg med hundrevis av mine nærmeste venner på Instagram. 

Informasjon om bryllupet jeg er invitert til i sommer kommer i et Facebook-arrangement. Vil jeg se hvem venninna mi holder på med, søker jeg henne opp på Instagram. Har jeg glemt bursdagen til bestemor, finner jeg det på facebook. Jeg kunne til og med finne på å lese nyheter gjennom Facebook. 

Meta har klart å bli sentrum av hele livet, vi har gjort oss fullstendig avhengige alle sammen. Jeg er i verdens mest toxic forhold med en som bare bruker meg. Meta har blitt han drittsekken du alltid går tilbake til. Han som vet alt om deg, og vet hvilke knapper han skal trykke på for å få deg tilbake. Meta har manipulert meg til å tro at å ikke ha et privatliv ikke er så farlig. Samtidig har de informasjon om alle nettbutikker jeg har besøkt den siste uka. 

Nå har Meta satt en prislapp på mitt privatliv. Jeg må betale 149 kroner i løsepenger for å få den tilbake. De skrev til og med et trusselbrev hvor de holder sosiallivet mitt som gissel. 

Bursdagsinvitasjoner og privatliv, i alle fall ikke gratis. Sånne ting koster penger, sier de, og setter en månedspris som er høyere enn et abonnement hos Netflix. 

Så er spørsmålet hvor godt jeg egentlig liker dette digitale markedsstyrte samfunnet vi lever i. Godt nok til å betale 149 kroner i måneden? Eller godt nok til å gi opp privatlivet mitt?