Studentene vil tenke langsomt
Årsstudium i filosofi ved Universitetet i Oslo var et av Norges mest populære studier. Det kan skyldes at unge lengter etter mer fokus og nøysomhet.
Hva gjør at filosofistudiet både nasjonalt og internasjonalt har blitt et av de mest populære studiene? I en NRK-artikkel oppgir intervjuede filosofer diverse grunner til dette.
Det hevdes at næringslivet, i lys av den raske teknologiske utviklingen de siste årene, ser etter mennesker med «analytiske evner» som klarer å «angripe spørsmål fra begge sider» og er tilpasningsdyktige.
På filosofistudiet får studentene utvikle sine analytiske evner. Men, jeg har enda til gode å møte en medstudent på filosofi med ambisjoner om å bli bedriftsfilosof. En forklaring jeg tror har mer for seg, er at krig, usikkerheter og klimaendringer skaper et behov for refleksjon.
I filosofien blir man ikke nødvendigvis mer kunnskapsrik. Man øves heller opp til å tenke tregt, nøye og forsiktig gjennom ting. Dette lærer man ikke før man har fått studert litt, så mange studenter kan være svært arrogante i begynnelsen. Men etter hvert får de respekt for konsentrasjonen og det nøye arbeidet det innebærer å filosofere.
Man øves opp til å tenke tregt, nøye og forsiktig gjennom ting
I en tid hvor oppmerksomhetsøkonomien er aggressiv og konsentrasjonsevnen til mange er ikke-eksisterende, er behovet for et eget rom hvor man kan tenke fokusert på et argument eller etiske spørsmål avgjørende. Stadig flere innser at informasjonsmengden vi har tilgang til ikke er alt. Viktigere er evnen til å fordype seg i et emne, en samtale eller en tekst.
Ikke les tusen bøker, men én bok tusen ganger. Mengde er ikke alt. Dette er filosofiens mantra og forklaringen på hvorfor humanistiske fag generelt blir mer ettertraktet.
Det er ikke kun de raske endringene, men spesielt det at vi hele tiden blir frastjålet vårt eget sinn og oppmerksomhet som skaper et stort behov for å filosofere.
Det blir som å trekke pusten etter å ha blitt kvalt. Som å finne noe fast og holdbart i den ellers forvirrende og effektiviserte verden og tiden vi lever i.
For om vi aldri får tenkt gjennom hva mennesket er, hva som er sant, hva som er godt og hva vi kan håpe på – grunnleggende spørsmål som utgjør selve kjernen av filosofien, vil de fleste miste seg selv fullstendig. Filosofiens popularitet er et tydelig ønske om å orientere seg og holde fokuset i en tid hvor dette ikke lenger kan tas for gitt.