Akademisk ran

Følgende budskap skrek for to uker siden etter oppmerksomhet på Universitas’ forside: «Exphil-seriens 3.utgave (revidert 2006) (..) er de eneste godkjente pensumbøkene til Examen Philosophicum». I samme universitasnummer sa bøkenes redaktør, viserektor Inga Bostad, at utgaven fra 2005 hadde samme faglige innhold som de nye – det var kun gjort rettinger av språklige feil og fotnoter. Derfor kan studentene ifølge Bostad kjøpe 2005-utgaven av eldre studenter.

Siden den nye læreplanen kom i 2003 har Unipub, som har monopol på lærebøker i Exphil, kommet med nye pensumbøker høsten 2003, våren 2005 og våren 2006. Nå annonserer altså forlaget med at det kun er den siste utgaven som gjelder, mens bokas redaktør sier at det faglige innholdet i de to siste utgavene er det samme.

Samtidig velger Akademika å opplyse studenter om at de ikke trenger å kjøpe de nyeste utgavene. Tusenvis velger likevel å gjøre dette, kanskje fordi det tar noen semestre å finne ut at universitetsansatte ikke alltid har studentenes beste i tankene?

Nå er det ikke slik at pengene fra boksalget i hovedsak går til griske kapitalister. Unipub er et datterselskap av Akademia, og derfor en del av Studentsamskipnaden i Oslo. I praksis betyr det at ethvert overskudd går tilbake til studentene. Det er likevel urettferdig at nye studenter må betale 600 kroner i en slags ekstra semesteravgift, istedenfor å låne eller kjøpe en eldre utgave – som har samme faglige innhold. Brorparten av pengene går heller ikke tilbake til studentene, fordi store deler av inntektene går til de som sitter med rettighetene til tekstene av Platon, Aristoteles og Rawls. Det er de som soper inn pengene, mens Bostad og lærebokforfatterne får en moderat slant for ekstraarbeid. Studentene på sin side sitter igjen med regningen.

Arild Pedersen, professor og fagkoordinator for Exphil, hevdet i forrige Universitas at han umulig kan tillate annen faglitteratur enn det han som fagperson mener er best. Men den reviderte utgaven har ikke nytt faglig innhold, kun språklige rettinger og noen nye fotnoter. Om forfatternes skrivefeil og middelmådige formuleringer forsvarer en helt ny utgave kan selvfølgelig diskuteres, men at utgaven gjøres til eneste gyldig pensum, er misbruk av studentenes tillit.

Akademisk snobberi og en unnskyldning for å jobbe videre med innbringende bokarbeid og forskning koster nye studenter dyrt. Den praksisen må det bli en slutt på. Unipub bør ikke finne nye unnskyldninger for språklige endringer i tolkningene av Platon på en god del år nå. Har de ikke fått det til på tre utgaver, må bokmonopolet oppløses, og andre krefter slippes til.