Frank Ocean i dobbel betydning

Martin Bjørnersen har skrevet en anmeldelse av Frank Ocean sin katastrofale konsert på Øyafestivalen i fjor – i bokform. Ideen fikk han i stillhetens minutter etter at Ocean forsvant av scenen midt under konserten. Med andre ord, dette er en anmeldelse av en anmeldelse.

Boken er en 35 siders hyllest og analyse av hele Frank Ocean sin karriere, som en fiktiv figur, men også som personen Christopher Breaux. Den er smart oppdelt etter hver låt fra konserten – en coverlåt, tre egenkomponerte og ett mellomspill. Til og med den intense og oppslukende stillheten etter at artisten forduftet er skildret, og sammenlignes med kunstpausen til John Cage på «4«33«minutter. Stillheten-som-opptreden, liksom.

I den til tider overanalyserende anmeldelsen sammenlignes Frank Ocean med Prince anno 1981. Artisten har det samme potensialet og er, i følge Bjørnersen, på dette tidlige tidspunktet i karrieren en mer ferdig utviklet låtskriver enn Prince var på tilsvarende tidspunkt i sin karriere.

Forfatteren har valgt å tolke Frank Oceans avbrytelse av konserten, ikke som et tegn på arroganse mot det norske publikum, men som en handling gjort fordi han ikke kan være en som står for en halvveis dårlig konsert. Som Bjørnersen selv sier: «heller pisset i trynet av et geni, enn strøket langs ryggen av middelmådighet.» Vi kan ikke annet enn å nikke og si oss enig, selv om konserten likevel var en stor skuffelse.

Denne følsomme, granskende og personlige e-boka er godteri for fans av Frank Ocean. Og alle andre med interesse for musikk.