Metapsykopater

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Seven Psychopaths

# Regi og manus: Martin McDonagh

Med: Colin Farrell, Sam Rockwell, Christopher Walken, Woody Harrelson, Tom Waits

Varighet: 110 minutter

Den irske dramatikeren Martin McDonagh, ofte omtalt som teaterets Tarantino, har for alvor vendt nesa mot langfilmen – og mot Hollywood. Spillefilmdebuten In Bruges fra 2008 har for lengst oppnådd kultstatus, og med Seven Psychopaths tar McDonagh enda et skritt lenger vekk fra scenen og fra de britiske øyer. Colin Farrell spiller hovedrollen i begge filmene, denne gangen som den irske manusforfatteren Marty som skriver manuset til en film som skal handle om, nettopp, syv psykopater. I ekte forfyllet-forfatter-med-skrivesperre-stil har han bare klart å komme på tittelen. Kameraten Billy (Rockwell) bidrar som best han kan til den kreative prosessen. Det resulterer i kaos. Blodig, helsprøtt, meta-kaos.

Åpningsscenen, hvor to leiemordere diskuterer neste oppdrag, er umiskjennelig «mcdonaghsk», med repetitiv dialog og svart humor. Kanskje er det kombinasjonen av legendariske onelinere, fantastisk rolleliste og glorifisert vold som gjør at så mange trekker Tarantinoparallellen, men det er fristende å påstå at McDonagh gjør denne kombinasjonen enda bedre enn amerikaneren.

Filmens første halvdel tar den gjennomkoreograferte voldsorgien til bristepunktet. Det er den andre, mer drøftende halvdelen som gjør filmen til veldig mye mer enn enda en badass-komedie. Intensiteten tas helt ned, før spenningen eksploderer på nytt, med stadig mer sprø vendinger. Seven Psychopaths er derfra og ut et tidvis glimrende forsøk på å dekonstruere hele sjangeren.

Totalopplevelsen blir himla fornøyelig.

Powered by Labrador CMS