Lite utfordrende debut

Greit nok at de ble kåret til årets Urørt 2009. Men på debutskiva framstår The Pink Robots som en lite spennende norsk nykommer.

Åpningsspor og radiohit «Curly» er som alltid fengende. Deretter kommer den ene streite gitarriff-låta etter den andre. Når det ikke er bråkete og slitsomt er det ganske uinteressant. For på mesteparten av plata utfordrer bandet seg selv, og dine trommehinner, i altfor liten grad. Lydbildet er helt jevn pop/rock som glir inn og er glemt like fort. Bergenserne har verken Donkeyboys smittsomme sjarm eller slagere i Superfamilys klasse.

Det finnes et par hederlige unntak. «Nothing at all» er ganske kul, og intelligent bygd opp. Vekslingen mellom mannlig og kvinnelig vokal ved Hans Helgesen og Line Dybedal Vederhus fungerer ofte også bra. «Line» tilbyr et velkomment avbrekk i gitarronkinga, selv om det indisk-inspirerte lydbildet blir litt påtatt. The Pink Robots er nemlig Bollywood-fans, og framholder inspirasjonen fra indisk filmindustri som avgjørende for at bandet kom seg videre etter at en brann i Bergen gikk hardt utover arbeidet deres i fjor. Kuriøst. Hvis du liker litt sånn rett-fram-norsk-slagermusikk-på-engelsk kan du sikkert høre på The Pink Robots’ The Pink Robots. Men jeg tviler på at du får noe særlig ut av det.