Energiløse ballader

Etter positive kritikker av både debutalbum og konserter, er interessen stor for Anne Lene Hägglunds oppfølger. Som før er Hägglunds popkomposisjoner fortsatt basert rundt gitar og vokalharmonier, men med mer bruk av elektroniske effekter og produksjonsmessige detaljer enn tidligere.

Den tostemte vokalen er kanskje det som står sterkest på denne utgivelsen. Hägglund har en fantastisk stemme, som kommer til sin rett i samklang med korist Tonje Tafjord, og blir besvart av fraser i både fløyte og fiolin.

Det er mye i Hägglunds musikk som minner om de store norske popdronningene, men det er noe som mangler. Enkelte av låtene har ikke de helt fengende melodiene, som er så livsnødvendig i denne sjangeren. Det veier noe opp at arrangementene er veldig interessante. Med mange brå bytter i tema, dynamikk og stil, er det absolutt noe progressivt over plata. Dette er likevel ikke nok til å redde flere av de rolige låtene, som ender opp med å bli mer energiløse, enn ordentlig bevegende, ballader.

«See Me While Hiding» er en av disse låtene som går inn det ene øret og ut det andre. Det er ingenting i melodien som fester seg, og da blir man sittende igjen uten det store utbyttet.

Likevel skal det ikke legges skjul på at Onboard rommer noen virkelige perler. «From the Woods» er et eksempel på en slik, hvor Hägglund viser fram både vokalharmoniene, arrangementtalentet og de virkelig fengende melodiene. På sitt beste er plata fantastisk, men den holder dessverre ikke det nivået hele veien.