Fortsatt mikrofonkåt

Jøss, finnes Petter fortsatt? Tro det eller ei, han stakk aldri. Början på allt er hans åttende album, og selv om salgstallene det siste tiåret har vært i en helt annen størrelsesorden enn heydayen på sent nittiall, har svensken fortsatt til gode å utgi et dårlig produkt.

Med debuten Mitt sjätte sinne i 1998, lå Petter milevis foran sine norske kolleger, både rapteknisk og produksjonsmessig. (Ja, faktisk, selv om det tydeligvis rår en slags Tee Productions-romantisering om dagen. Det var variable saker den gangen!) Teft for gode produsenter har södermalmsrapperen alltid hatt og Början på allt er intet unntak.

14 av 15 spor er signert produksjonsteamet Trojkan (Salem Al-Fakir, Vincent Pontare og Filthy) og nivået er høyt. Her er det null dubstep-lefling, lav stekefaktor og tynt med kanyesk maksimalisme. Det er rett og slett fete beats, med velvalgte soulsamples og passende organisk instrumentering: «Beats that are hard, beats that are funky,» som A Tribe Called Quest ville sagt det. Unntaket er «Håll om mig» som høres ut som et samarbeid mellom Ratatat og David Guetta, med et helt ok resultat.

Som en rappende variant av tegneseriefiguren Rocky (skjønt mer alvorlig i tonen), leverer Petter vekselvis selvskryt, storbybetraktninger og personlige utleveringer, ofte ikke av den mest flatterende sorten. Flyten har forandret seg lite gjennom årene, men hvorfor fikse noe som fungerer utmerket?

Som en av Skandinavias viktigste rappere i omkring 15 år, fortjener Petter at folk fortsatt bryr seg om musikken hans. Det er lov å håpe at «Vinden har vändt» nok en gang.