Hjerte og smerte-soul

Martine Marbel må sies å være et ubeskrevet blad, til tross for Universal-signering og rosende ordelag i norsk presse for noen år tilbake. Samarbeidet med nevnte plateselskap begrenset seg til tre singler, men Marbel har ikke latt seg stoppe av den grunn.

På debutskiva Girl Can’t Swim pløyer hun nokså unorsk mark. Soul, R&B; og tidvis elektroniske elementer pakkes inn i et radiovennlig lydbilde. I tillegg bidrar rapperne Phil T. Rich og OnklP med noen mer eller mindre malplasserte strofer, som like gjerne kunne vært sløyfet. Vokalen er Marbels store styrke, selv om den tekniske mestringen overgår klangen. Dessverre blir låtene ofte overlesset med vokalspor, og Marbel ville ha godt av å holde igjen.

Også tekstlig blir det i overkant mye til tider. Som for eksempel i «Painkiller», der Marbel på melodramatisk vis synger: «That’s my heart on the table, that’s my knife in that hand», og: «That’s my blood on their fingers, that’s my tears in that eye». Her og andre steder blir det rett og slett for insisterende både musikalsk og tekstlig, og det som sikkert er ektefølt blir for voldsomt å forholde seg til som lytter – og oppleves derfor som føleri.

Men det finnes lettbente og mer vellykkede øyeblikk. Spesielt «Pants Down, Baby», med blåserrekke og avsluttende pianosolo, svinger bra. Her får dessuten bandet vist hva de er gode for. «Get You» og «Common Ground» er også nevneverdige, trass i at sistnevnte avsluttes med studiosnakk som en ubegripelig og sjenerende introduksjon til neste låt.

Alt i alt er Girls Can’t Swim en sprikende plate der høydepunktene ikke er mange nok til å veie opp for svakhetene.