Kannibalmusikk

Kongsbergbandet Haraball ble dannet i 2011 av folk fra to tidligere punkband: avholdsbandet Tiebreak, og «drunk-punk»-bandet Fairfuck. Når disse to bandene samles i ett, skapes eksplosiv punkmusikk.

Haraball kaller seg for et hardcore punkband av old school-typen, og det skal de for all del få lov til. I hvert fall når lytteren får lyst til å riste seg løs fra stolen og knuse ting mens plata spilles. Du kommer i et godt, brutalt, hodenikkende humør av å høre på plata, mye grunnet den raske takten. Haraball skal også ha cred for å kunne smette inn noen fete gitarsoloer på steder hvor det virker umulig grunnet det høye tempoet.

Det er nærmest umulig å høre hva vokalist Jon Eivind Eriksen synger. Det er litt trist siden tekstene er interessante og morbide, som for eksempel «Meat n’ Spirit», om det å grille et par long pigs (som er kannibalslang for mennesker). Men, Haraball kompenserer med en kul vreng på vokalen, som får det til å høres ut som om Jon Eivind synger gjennom en megafon.

Plata er ikke spesielt melodiøs, men det er låtenes energi som er albumets essens. Låta «Jeremy Smoked» er et godt eksempel, som tar opp temaet «å gi faen». Den skitne lyden fra vokalen og gitaren støtter opp under tematikken. Så selv om lytteren ikke akkurat hører teksten, merkes de rebelske, anarkistiske tendensene.

«Fuck it»-stemningen på Sleep Tall anbefales fordi den gir en genuin, deilig følelse av å kunne gjøre akkurat hva man vil.