Sjangermesterlig

Indie-dronninga Neko Case begynner å bli en gammel traver. Både solo og med The New Pornographers har hun gitt ut kritikerrost plate etter plate. Denne gangen bærer utgivelsen en tittel som ville vært Fiona Apple verdig.

Det begynner litt kjedelig med «Wild Creatures», men følgende «Night Still Comes» viser låtskrivertalentet og meloditeften på sitt beste. Det er lett å sammenligne Case med Aimee Mann her. Dessuten høres det ut som Zooey Deschanel har plukket opp en ting eller to om vokalteknikk fra Case (Deschanels makker i She & Him, M. Ward, gjester også plata). Til forskjell fra Deschanel drukner ikke Case i et retrofetisjistisk lydbilde. Hun er country, vise, pop og rock, alt i én og samme pakke – men gudskjelov ikke i én og samme låt.

På tredjesporet «Man» er det rockestjerna Case som skinner. Teksten er rå, og punk-fortiden i diverse Vancouver-band er hørbar. Andre ganger er det musikalske uttrykket nedstrippet, som på Nico-coveren «Afraid», hvor den enestående vokalen gjør hele jobben. Det er den sjangermessige bredden som er The Worse Things Get ... sin største styrke.

Case har en egen evne til å virke overbevisende uansett hva hun gjør. Det første av platas to høydepunkt er «Calling Cards», en vakker ballade som gjerne kunne vært et tilsvar til Phosphorescents «Mermaid Parade» da de begge tar for seg den melankolske østkyst-vestkyst- romansen.

Blåserne på sistesporet «Ragtime» er det andre.

Totalinntrykket? Bunnsolid sjetteplate, Neko. Håper du lager seks til.