En ny countryvår
Som frontfigur i Dixie Chicks hadde Natalie Maines countrymarkedet i sin hule hånd fra slutten av 90-tallet til første halvdel av 00-tallet. Så kom hun i skade for å slenge noe dritt om George W. Bush, hvilket skapte baluba: radioene boikottet, folk arrangerte masseødeleggelser av Dixie Chicks-plater og bandet mottok dødstrusler. Sjekk ut den vilt bra dokumentaren Shut Up and Sing. Du kommer til å grine.
Chicksa svarte på kaoset med sitt muligens beste album, Taking the Long Way fra 2006, men siden den gang har det vært stille fra Natalie Maines. Hun har uttalt at hun er ferdig med country, eller i det minste med countrypublikummet som la henne for hat. Nå skal hun spille rock.
Maines’ stemme er skapt for country: Hun har den karakteristiske knekken som trengs og behersker også den nødvendige dynamikken mellom fortvilelse og begeistring perfekt. Mye av dette forsvinner dessverre på «Mother», som med ett unntak, er en ren coverplate. Tolkningene av Jayhawks, Eddie Vedder og Pink Floyd (tittelsporet) låter blekt, og det er kjipt å høre en slik stemmeprakt låte så flatt. Enkelte spor er hederlige unntak: På «Silver Bell» (Patty Griffin) og «Lover, You Should Have Come Over» (Jeff Buckley) drar Maines ordentlig på, og da fungerer det adskillig bedre. «Mother» ender likevel dessverre opp som en relativt intetsigende plate i den spennende sjangeren «generell rock».
Om Maines selv ikke klarer å fylle tomrommet etter Dixie Chicks, har våren 2013 til de grader vist at det ikke er grunn til å bekymre seg for den feminine countryens fremtid, med kremplater fra Caitlin Rose, Kacey Musgraves og Ashley Monroe. Og nå er altså Monroes gruppe, Pistol Annies, ute med sin andre plate. Stjerna i gruppa er dog ikke nevnte Monroe, men Miranda Lambert. Med fire soloalbum under beltet før fylte 30, har Lambert vist seg som en slags antitese til den søte og uskyldige Taylor Swift, et image hun viderefører med Pistol Annies.
De tre Nashvillebaserte jentene (Angaleena Presley er sistemann) drekker whiskey som Hank Williams og røyker like mye weed som Willie Nelson. Mens Taylor Swift griner over tapt kjærlighet og John Mayer på jenterommet, har denne promiskuøse trioen få problemer med å henfalle til one night stands og uflidde cowboys i trailer parks.
Låtene på Annie Up er i stor grad underholdende betraktninger rundt rusmisbruk, toskete menn og elskov, og hele greia låter solid Nashville hele veien til banken.
Der Natalie Maines fremstår som en forvirret Idol-deltaker, utvilsomt talentfull, men med mislykka låtvalg, treffer Pistol Annies blink. De vet akkurat hva de er gode til, og gjennomfører det, uten at det fremstår som safing av den grunn.