Tvangslytting

Hvem i huleste bruker tid og krefter på å blåse liv i denne utdødde arten? Det er absolutt å ta til etterretning at ikke engang P1 har råd til radioteater lenger. Forhåpentligvis har ingen gitt penger til prosjektet, for dette er sannelig ikke morsomt for andre enn dem selv.

Plotet tar utgangspunkt i en konspirasjonsteori omkring mayakalenderen. Idet kalenderen slutter, går også verdens kaffelager på uforklarlig vis opp i luften. Med kaffens sentrale plass i dagens samfunn, er det ikke rart folk går av hengslene. I løpet av 34 minutter blir vi kjent med mannen som skal redde dem, og de personlige problemene som hoper seg opp.

Det er verken spennende eller morsomt. Og for hvert vittige poeng skal det selvfølgelig synges litt. Her er oppskriften nødrim, falske toner og syntetisk pianospill. Skuespillerstudentene som leser opp replikkene, gjør manusets billige forsøk på å være morsomt litt mindre kleint. Men også de må gi seg når det kommer til syngingen.

Høyst sannsynlig er dette ment som en parodi på verk der alle mulige virkemidler skvises inn. Litt som årets danske Eurovision-vinner, egentlig.

Opptaksutstyret må være bra, for dette lyder proft. Miksingen vitner om at folka har greie på den delen man gjør på PC. Men hvorfor ta seg bryet? Det er vanskelig å le selv med en ironisk distanse. Det skal være svært stille på hytta før dette lyttes til om igjen. Og da har mobilen dødd for lenge siden, og brettspillene forsvunnet.