Svevende høstpop

Superlativene slår hverandre nesten ihjel når plateselskapets PR-avdeling forsøker å beskrive bergensbandet Harrys Gym og deres musikk. Formuleringer som «organisk elektronisk synthpop-poesi, som smelter seg inn i bevissthetens musikalske nervesenter», kan vippe enhver av pinnen.

Men frykt ikke; dette dreier seg om en habil elektropop-kvartett som har en bemerkelsesverdig frontfigur og låtskriver i Anne Lise Frøkedal. Harrys Gym er en av Universals store høstsatsinger, og det hele klinger dyrt, lekkertog særs velprodusert, med lag på lag av vokal, synth, vreng-gitar og smakfullt konstruerte beats.

Frøkedals låter tar ofte omveier eller uventede, spennende avstikkere. Dette fungerer helt strålende i de låtene der kompet danner et tungt, suggererende holdepunkt, som i finfine «Extraordinary Girl» og «The Ring».

Når Harrys Gym beveger seg i retning et mer langstrakt, svevende sound holder det ikke alltid hele veien hjem – eksempler er «Toothpaste» eller «The Visitor». Da skinner det ofte gjennom at låtene mangler den ekstra lille hooken som redder musikalske slektninger som Sigur Rós fra å bare bli luftig vellyd.

Men kresent anmelderi til side; Harrys Gym har levert en riktig fin, velklingende høstplate mange forhåpentligvis vil ha glede av.