Gøy for særinger

Med Forresten har Jippi forlag siden 1996 levert jevnlige tilstandsrapporter fra den norske tegneserieundergrunnen. Blekka har i sin tid huset storheter som eksportartikkelen Jason og ikke fullt så kjente men vel så flinke Tor Ærlig.

Dersom den 24. utgaven er representativ for hva som foregår i det særere sjiktet av den norske tegneseriefloraen for øyeblikket, kan følgende konklusjon trekkes: Noen ny mester av de ovennevntes kaliber er ikke i anmarsj med det første. Den store fellesnevneren for bidragene i den siste utgaven av Forresten er nemlig at de vitner om uferdige serieskapere med mye på hjertet, uten tilsvarende grep om fortellerteknikken.

Ikke dermed sagt at det skorter på god lesning. «Toof» er en søt og surrealistisk ensider som er lest på fem sekunder men som gjør varig inntrykk i fem minutter, minst. «Roy-Elvis feirer karakteren» er en dialogtung og Christopher Nielsensk skildring av eksamensfylla. Sluttpoenget er riktignok tamt, men fremstillingen er gjenkjennelig og høyst humreverdig. Veteranene Flu Hartberg og Sindre Goksøyr har også fine bidrag, dog ikke like bra som ting de har gjort tidligere.

Er du nysgjerrig på hva som foregår i tegneserieundergrunnen for tida, kan det i alle tilfeller ikke skade å plukke med seg Forresten 24.