Årets hardeste pakke

Det store lille plateselskapet Rune Grammofon vet å gjøre stas på seg selv. De vet også at harde pakker er de beste. Nå har frijazz og eksperimentell elektronika-selskapet rundet fem år og 30 utgivelser, og i den anledning slår de virkelig på stortrommemaskinen. Med to og en halv time musikk, eksklusive spor fra artister som Jaga Jazzist, Supersilent, Alog, Maja Ratkje, Lasse Marhaug og Kim Hiorthøy, det hele presentert i et svært forseggjort plateomslag (å kalle det et plateomslag er som å kalle slottet for en hybel, all den tid det faktisk dreier seg om en 100-siders bok) og med en tittel kul nok til å kunne tatoveres i pannen, fremstår samleplaten Money will ruin everything som en av årets aller hardeste pakker.

Boken består av to halvgode skryte-essays, en samtale mellom Kim Hiorthøy og Rune «Grammofon» Kristoffersen og en gild oversikt over de plateomslag og plakater Kim Hiorthøy har laget til selskapets utgivelser.

De 30 sporene utgjør en helhetlig dose kakofoni. Musikerne er ikke så opptatt av hvor de er på vei, men hvordan det ser ut akkurat der de er nå. Dette er en lite målrettet holdning som strider mot en hver markedslogikk, og følgelig vanskelig å ta inn over seg. Men har man først forstått flanørens grunnregel, at man ikke trenger å ha et mål for å være i bevegelse, er ikke avstanden mellom Nils Øklands hardingfeler og Martin Horntvedts trommemaskiner så stor som en skulle tro. Ideen er den samme, utførelsen svært forskjellig.

Det beste i livet er gratis, sies det. Kjenner du godt etter, vet du at også ting kan gjøre deg ordentlig glad. En vakker samleplate, for eksempel. Glem alt du vet om brenning av cd-plater og MP3-musikk. Det er materialismen som gjelder. Free your mind, and your cash will follow.