Definitivt delirium

Mike Patton fra Faith No More og Mr. Bungle, Buzz Osborne fra Melvins, Dave Lombardo fra Slayer, Trevor Dunn fra Mr. Bungle.

Du vil sikkert tro at du kan forestille deg hvordan dette vil høres ut, men der tar du feil. Delìrivm Còrdia er album nummer tre fra disse gutta, som sammen kaller seg Fantômas og i følge enkelte spiller eksentrisk metal.

Eksentrisk kan jeg med glede være med på, men metal gir gjerne assosiasjoner til noe helt annet enn dette. Misforstå meg rett, hardt nok er det, men det er fint lite som minner om verken Slayer eller Buzz\' halvveis navnebror Ozzy.

Det er faktisk mye lettere å sammenlikne Fantômas med 70-talls progrock-band som Genesis og Pink Floyd. Stikkordet er konseptplate.

Delìrivm Còrdia har undertittelen Svrgical Sovnd Specimens from the Mvsevm of Skin og er ett 74 minutter langt spor. De siste 20 minuttene er kun hjerteslag på trommer, før en (nå nesten obligatorisk) wakeup-call helt på slutten, når vi helt har glemt at vi hører på en plate. One two three four, raaahh!

Musikken, hvis man kan kalle den det, er som en blanding mellom lydsporet til en Tim Burton-film, ER og tidlig Peter Jackson, eventuelt en skikkelig skummel japansk skrekkfilm. Denne musikken, lyden, er til tider direkte ubehagelig å høre på, men den gjør også at du faktisk ser for deg filmen inne i hodet. En blanding av kirkeklokker, lyder fra et operasjonsbord og skvisj, skvisj som en kniv som går inn og ut av kjøtt, utgjør til sammen en ganske så interessant film.