Få av tvangstrøya

Det kan bli en tvangstrøye å skulle fornye seg som artist til enhver tid. Det synes i hvert fall å gjelde for RJD2. Knotteskrueren fra Ohio debuterte med et glitrende instrumentalt hiphop-album i 2002. Men på

Since We Last Spoke prøver han desperat å kvitte seg med stempelet som DJ-Shadow-kopi, og vil i stedet gi oss «noe helt nytt». Han har kuttet ut gjesterappere og beveger seg vekk fra sine hiphop-røtter. Det blir noe krampeaktig over prosjektet, rett og slett for mange ingredienser i gryta.

RJ prøver seg på eksperimentell rock, soul, funk, og samba, som vanlig med samplinger som viktigste råvare. Ikke alt fungerer like bra, og RJ går seg litt vill underveis. Mange låter blir for tamme og anonyme. Funken og soulen sparker ikke. Porno gitarriff og pompøse synther lurer rundt hvert hjørne og softrock-låta Through the Walls er direkte fæl.

Men ikke misforstå, plata er ikke dårlig, bare litt ujevn og schizofren. Jeg har stor sans for den nye prog-rocka RJD2 vi treffer tidlig på albumet. Sambaflørten Since 76 er blodfunky, og den lavmælte Making days longer er også riktig fin. RJD2 er tross alt en briljant produsent. Derfor hadde jeg forventet mer enn dette.