For mye av det gode

Richard Nygaard imponerer med å ha skrevet all tekst og musikk selv på

The Book of Vast Ideas, og plata preges av å være laget av en musiker med et stort inspirasjonsfelt. Plateoppskriften hans lyder nemlig på mye pop, en stor del jazz, et snev country, en anelse blues og litt annet krydder. Noen ganger klarer Nygaards resultat å gi meg fine Bo Kaspers-vibber, men problemet til The Book of Vast Ideas er at den ikke rendyrker én sjanger litt tydeligere enn alle de andre.

Nygaard har tatt med seg fjorten gutter og ei jente for å lage plate. Det viser seg dessverre at han kunne gjort det vel så bra med litt færre musiker-venner. Nygaard blir som en snill barnehage-onkel som lar alle være med å spille på sommeravslutningen, og plata preges naturlig nok av at alle vil ha en tone med i laget. Det mest tydelige resultatet av dette blir at musikken til tider blir for dominert av klirring på glass, bongotrommer og jentelatter.

Som ferdig produkt er plata helt grei, men litt uklar i sitt bruksområde. Albumet er noe for slitsomt til at det kan brukes til avslapning, og for kjedelig til å la seg underholde av. For de som deler cd-samlingen sin inn i kategorier, kan den imidlertid brukes som tidsfordriv. Skal den plasseres i pop-hylla? Jazz-avdelingen? Eller kanskje på B for blues?