Gode vibrasjoner

:Howdy!

Sony

Slik kunne en samtale om Teenage Fanclub artet seg:

– Hei!

– Howdy!

– Hva synes du om den nye platen til Teenage Fanclub?

– Jeg synes den er veldig fin...

– Hvordan fin?

– Teenage Fanclub blir jo alltid sammenlignet med The Byrds og Beach Boys under Pet Sounds perioden... Og det synes jeg som sagt er ganske fin musikk. Tolvstrengsgitarer og tostemt synging gir en helt spesiell og sommerlig stemning. Man kan jo trenge litt oppmuntring på kalde og mørke høstkvelder.

– Hvor kommer egentlig Teenage Fanclub fra?

– De er fra Glasgow. Og det som er litt rart er at de på den platen her høres veldig ut som to andre skotske band.

– Hvem da?

– Travis og Belle and Sebastian...

Selve melodiene ligner kanskje mest på Travis. Glade, harmoniske rett-frem-poplåter. Likevel er tekstene litt melankolske. Det høres enkelt ut ved første gjennomlytting, men låtene har dybde. Når Teenage Fanclub drar frem trompet og orgel, ligner de veldig på Belle and Sebastian. Sangen «Near You» er kanskje det beste eksemplet.

Teenage Fanclub plugger inn i Glasgow, men sender deg til California fra første tone. Her er sekstitalls gitarklimpring, «ba-ba-pa»-harmonier og hammondorgel allerede i åpningskuttet. De gode vibrasjonene får deg til å glemme at du ikke har betalt telefonregningen eller sett solen på flere uker. Og etter en stund tenker du at ekte tromme, gitar og bass er mye kulere enn sampler, at harmonier er finere enn støy, solo bedre enn øl og så videre. Men selv boller og brus kan som kjent virke kvalmende i større porsjoner. Det er fare for at den jevne platekjøper kan gå lei Howdy. Sangene kan virke litt like. Derfor tror jeg albumet passer best til en av disse to:

1. Du er en Teenage Fanclub fan fra før, og vet og sette pris på en god melodi.

2. Du er en enkel sjel. Du vil ha en plate du kan lage middag eller lese bok til.