Halve historien om Bas

Bjørn Esben Almaas har debutert med en roman om en 30-åring som føler seg gammel og mislykket, og er på god vei inn i sammenbruddet. Bas er opprinnelig nederlender, men bor i en ikke angitt by i Norge, sammen med sin samboer Åsne. Han jobber som informasjonsarbeider i en turoperatør med solkysten og pensjonister som spesialitet, og må blant annet sørge for at pressen ikke får kloa i historier om klåfingrede reiseledere og fornærmede gamle damer. Bas har mye mer lyst til å sitte under pulten sin og lese Historien om Michael Jackson.

Katzenjammer begynner altså godt. Én kul detalj er at Almaas med vilje har fjernet alle kjennetegn fra byen, så det er umulig å vite hvor man befinner seg. Det er snedig gjort, og bidrar til følelsen av malplasserthet som et hovedtrekk ved boken.

Almaas er morsom, men karakterene virker av en eller annen grunn flate og utilnærmelige. Flere av dem kommer da også til å forsvinne ut av boken uten å etterlate seg et spor.

Ganske mange ting går ingen vei i denne boken. Når man nærmer seg slutten, oppdager man at Almaas har servert oss svært mange halvkvedete situasjoner, som han aldri i verden vil ha plass til å nøste opp. Hva var det som skjedde med Slaatje? Hvor kjenner den skjelende mannen Bas fra? Har Åsne et forhold til kattemannen, og hvorfor vil hun ikke la Bas møte foreldrene sine? Dette er bare noen få av de mange, mange spørsmål vi sitter igjen med.

La oss håpe at Almaas lager en oppfølger hvor vi får vite litt mer. Han er nemlig en god romandebutant, men hittil har han bare skrevet halve boken.