Høstlig balansekunst

Ingen kjenner lyden av oktober som Thomas Dybdahl. For tredje gang skisserer han høstens tvetydighet med munter melankoli.

One Day you’ll dance for me, New York er myntet på kvelder med ruskeregn og te, tanker om kjærester man aldri får, eller morgener med kaffe, avis og forsiktige smil over kjøkkenbordet.

Dybdahl balanserer hårfint mot det forutsigbare, men når man tror man kjenner ham endrer han rytmen. Stemmen hans er sløy, men intens på samme tid. Til tider hes, hviskende som på den lekne «It\'s always been you».

Dybdahl musikalske univers består av et knippe musikere fra øverste hylle. Skuespiller Silje Salomonsen (Monstertorsdag) slipper til med sin vakre stemme. Hun og Dybdahl møtes i flere spor og deres felles uttrykk minner om svenske Granada, lett og forsiktig.

Den gjennomførte produksjonen på One Day you’ll dance for me, New York er det Dybdahl selv som står for. Han har full kontroll, også når han avgir et rufsete uttrykk. Når man hører hvordan han skifter grep på gitaren er han mer til stede enn det man kan forvente av en polert studioinnspilling.

Med One Day you’ll dance for me, New York avslutter Dybdahl det han lover. Ikke bare er han tilbake som avtalt, men han klarer også å skape den stemningen man kunne håpe.