Med pappa på fisketur

Sørstatskaren Edward Bloom er en eksentrisk historieforteller av rang, som ikke trenger mange brune før alle er trollbundet av fantastiske historier fra hans innholdsrike liv. Alle utenom sønnen Will. Han kjøper ikke beretningene for fem flate øre, og ønsker mer enn alt at pappa skal fortelle noe som er sant for en gangs skyld. Da Edward blir syk og ligger for døden, prøver Will å nøste opp hans liv utenom historiene – for å finne sannheten. Vi blir deretter med på en reise gjennom pappa Edwards liv slik han selv har fortalt det så mange, mange ganger før.

Denne livets reise opplever vi gjennom et såpeglatt filter og et melodramatisk lydspor, for Big Fish er en film om Livet med stor L. Med døden, kjærligheten og den amerikanske drømmen som sentrale tema, kan man spørre seg hvorfor det ikke er ekle Disney som står bak. Grunnen er regissør Tim Burton. Med bakgrunn fra nettopp Disney er det bare Burton som kan ro noe slikt i land uten å bli like teit og overflatisk som sine tidligere arbeidsgivere, mye på grunn av hans utpregede filmspråk og humor. Filmens eventyrlige visuelle uttrykk er også utpreget Burtonsk. På skuespillersiden er det særlig Albert Finney, som den herlige eldre utgaven av Edward Bloom, det er verdt å nevne. Mindre takknemlig rolle har Billy Crudup som den døvkjedelige Will Bloom. Om det er bra skuespill eller rein plankekjøring er vanskelig å vite, kjedelig er han i alle fall.

Flisespikkeri til side. Samme om du foretrekker kult eller

Pocahontas: liker du Tim Burton og «om-livet-filmer» – liker du Big Fish, og ta gjerne med familien!