Mye bedre enn dårlig

En av de verste falske komplimentene en anmelder kan gi en skive er å påstå at bandet garantert er bra live. Å si at noen garantert er bra live er en kortfattet men feig måte å hinte om at en rockeplate (for det er stort sett rockeplater som får dette lille dasket på ræva) prøver å utstråle mer energi og råskap enn den klarer, at låtene og melodiene ikke er sterke nok til å holde uten livegodvilja. The School er garantert bra live.

Men det er ikke bare gærent. The School skal ha for en hel del ting mange band får for uten å egentlig skulle ha for. De skal ha for at de har forstått at rock er popmusikk. De skal ha for koringa på «Beg For More». De skal ha for en sound som faktisk er temmelig original hvis man hører nøye etter (en slags hårmetall møter postpunk-greie). De skal ha for en plate med flere mulige singler innimellom alle låtene som garantert er bra live. De skal ha for imponerende utnyttelse av halvgode sangere, de skal ha for at coveret ser ut som Los Lobos i papirform og de skal ha for at de har forstått at man kan ta seg selv uhøytidelig uten å være flåsete og ironisk. Særlig det siste. De skal i det hele tatt ha for å garantert være bra live uten å være dårlig på skive.

Tør vi å spå en aldri så liten nasjonal stjernestatus? Ikke faen. Tør vi å håpe? Greit da, masa.