Oppsiktsvekkende selvsikker debut

Hedmarkens nye artisthåp, Frida Ånnevik, forsøker med skiva Synlige Hjerteslag å etablere seg som norsk voksenpops nye dronning. Det kan godt hende at hun lykkes.

Ånnevik beveger seg selvsikkert i spennet mellom svevende pop og tilbakelent jazz, fantastisk smakfullt produsert av Andreas Mjøs fra Jaga Jazzist. Ånneviks stemme smyger seg ikke i øregangen, med en overbevist selvsikkerhet og tekstmessig særegenhet. Det myke låtuniverset til The National Bank synes som en klar inspirasjon, med elegant instrumentering og tett med detaljer. Maria Mena er også et nærliggende referansepunkt, men kompleksiteten i Ånneviks låter, både musikalsk og tekstmessig, overgår Mena med glans. Det er nemlig tekstene på skiva som i størst grad skiller henne fra andre liknende stemmer.

Ettertenksomt og poetisk maler hun bilder på netthinnen på klingende Hedmarksdialekt. Det er modig, og kan dessverre være den eneste grunnen til at hun ikke når ut til et mainstreampublikum. Samtidig føles det befriende å høre en platedebutant som så gjennomført dyrker sin egen stil. Samtlige låter, med unntak av en, er skrevet av tjueseksåringen.

Synlige Hjerteslag er en sjeldent selvsikker platedebut, og en god kandidat til å bli høstdepresjonens lydspor.