Pupper og lår

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Henrik Ibsen

# Villanden

# Torshovteatret

# Camilla Martens og Toril Goksøyr

Transvestitter, naken hud, homser, lesber og midt oppi dette, en 14 år gammel jente. Torshovteatrets oppsetning er ikke vanlig kost. Her finnes det ikke noe mørkeloft, og villanden er en utstoppa fugl i bur.

Familien Ekdal er arbeiderklassefamilien anno 2000, med kneippbrød og kartongjuice som festfrokost, og ferdigkake med spraykrem på Hedvigs bursdag. Familiens hjem er rotete, med kvitteringer ut over gulvet, en falleferdig stol, pappesker og matrester.

Ensemblet gir nytt liv til Ibsens eldgamle replikker, og spiller dem ut på en naturlig måte. Hedvig er det kloke og nysgjerrige barnet som får med seg alt de voksne krangler om. Mens mamma og pappa slåss, setter hun på musikk og danser med bestefar. Gregers er en utforskende og forelska karakter, som ikke bare vil redde Hjalmar fra livsløgnen; han vil ha ham. Hjalmar er fortsatt en lat fyr, men det er noe mer enn behovet for å slenge seg på sofaen man skimter. Når han kommer tilbake etter en fuktig natt på byen iført kvinneklær, får man en ny forståelse av Ibsens tekst. Hjalmar blir villanden som ikke passer inn, en mann fanget i en kvinnekropp, og det er også han som til slutt retter pistolen mot tinningen.

Dette viser at Ibsen fortsatt er aktuell og kan leses på mange måter, denne gang med pupper og lår.

Powered by Labrador CMS