Sudeliattendei

Kling Kokos er et kor med særs godt humør, noe som fremgår av at den tristeste låten på denne skiva er «Ut i vår hage». Og den er ikke egentlig trist – den er vegetabilsk.

Det er gøy å synge i kor. Det er kanskje ikke kult – men det er gøy, drit sådan, og det er det mange på psykologistudiet som har skjønt. Kling Kokos fremstår mannssterke og godt innstuderte på denne skiva. Selvsagt finnes det sure øyeblikk her og der – det skjer noen veldig uhumske ting i kompet på «Don’t worry, be happy» – men feilskjærene dominerer ikke, og korets egalitære feelgoodcredo tatt i betraktning hadde det vært foruroligende om de ikke fantes.

Nei, skal jeg utsette noe på prestasjonen, må det være at det faktisk ikke er mange nok feilskjær. Kling Kokos framstår som litt reserverte og pertentlige i framføringen. Jostein Hasselgårds piano står alene som komp på låtene – hva med litt mer tramp, klapp, gudeneveithva, uro i rekkene? På det skjulte sistesporet vurderer Radioresepsjonen hva som er verst av en ukes hyttetur med Kling Kokos og hår som vokser innover. Ikke vet jeg – men jeg tror kanskje en slik heisatur vil være et bra sted å ta opp den mørke og funky andreplata. Det skal de selvsagt få bestemme selv, men en ting må være på plass på neste skive: Navn på komponister og arrangører. Fydda.