Svingninger

Mens vi (egentlig ikke) venter på at universitetets aula pusses opp, kan det være passende å trekke fram en gammel klassiker.

Før var dette lokalet åsted for besøk av noen av de heteste navnene i musikkverdenen – som i 1964, når Charles Mingus ble så lei av det glatte gulvet at han kjørte bassen ned i parketten, nærmest som et spett, til et gisp fra publikum. Den store kjempen mumler et eller annet om at det var berettiget, for bassen kunne ha glidd og knekket nakken hans eller noe, og da kunne han saksøkt dritten ut av dem alle som en.

Han kunne like gjerne sagt at han satte den fast for å få sette alt annet i bevegelse, for det er det som skjer, og når Eric Dolphy og Danny Richmond og hele bandet setter i gang og sitter som ei kule farer tankene av gårde til et annet av universitetets vakre rom, i Fysikkbygget, der kulen svinger fra et fast punkt i taket. Men Foucaults pendel er mye døllere enn et sprell levende band, særlig et så forbanna bra et som det Mingus har med seg til Oslo for 44 år siden.

Og når «Take the A train» runger mellom radene er det bare smil og takk til NRK som orket å dra med seg slagskipene av noen kameraer de brukte på den tiden for å forevige herligheten, for slikt er nemlig blitt for dyrt, og da er det jo ekstra greit at hele fortiden finnes gratis på nett.