Tankefull tidsreise

Jan Grues andre novellesamling er en samling postapokalyptiske tekster, som skildrer en verden der tiden er blitt håndterlig: Myndighetene kan reise tilbake til 1889 og drepe Hitler; historikere kan hente opp sprell levende vikinger fra jernalderen og forske på dem. Resultatet er foruroligende egosentrisk.

For hvor vil du reise om du kan reise i tid? Og hva gjør du dersom du kan spole tilbake, og prøve på nytt? Fortellingen om en mann som har muligheten til å studere ethvert menneske i historien – og til slutt kommer frem til at det er ham selv som er av størst betydning – er urovekkende akseptabel for denne leser, og viser en individualisme som er fremtredende i novellene. Det hele er temmelig ambisiøst og høytidelig, men forfatterens muntre språk og hans distanserte, lekne forhold til sitt grenseløse tema, gjør at tekstene sjelden oppfattes som pompøse. Grue er hensynsfullt bevisst at tid er et vågalt prosjekt; han stiller seg beskjedent i bakgrunnen av forfattere som inngående har behandlet temaet. Slik unngår Grue de største fallgruvene. Hans filosofiske betraktninger blir presentert som evige – heller enn originale, noe som gjør at tankesettet blir oppfattet som friskt – heller enn gammelmodig. Konklusjonene er muligens litt for tydelig utformet, men tekstene er likevel tankevekkende ved annen gangs lesning.

Ubestemt tid gir deg anledning til å reflektere over spørsmål som ikke har fastlagte svar, noe slaver av tiden gjerne vil stemple som meningsløst. Grip sjansen.