Trekantkonflikter
Vondt og virkelighetstro kjærlighetsdrama i en verden full av knuste drømmer.
En tøffelhelt, en utro drittsekk, og en frustrert frue. Christopher Hamptons stykke fra 1974 lander på norsk jord med en av de mest urtypiske former for kjærlighetshistorie man finner, nemlig trekantdramaet.
I en varm og intim setting der man som tilskuer kun befinner seg et vindpust unna kulissene, bevitner man den alkoholiserte journalisten Dave sitt tynnslitte samboerforhold ryke når han vender hjem fra et lengre opphold i Irak. Ann har funnet seg en ny flamme i form av den klumsete, men akk så harmløse Patrick, og søker stabilitet etter to og et halvt år med vold, fyll og utroskap. Alt virker håpløst, men staheten til Dave vil det annerledes. Resultatet blir en halvannen time med intriger, lengsel og lidenskap.
Det er et stort ansvar som ligger på unge skuldre når kjærlighetens kaotiske sider skal illustreres gjennom et solid og gripende manus. De tre personenes intense kamp mellom å flykte mot lettvinte løsninger til å kjempe for å pleie en intens kjærlighet – til tross for manglende forståelse for hverandres behov – er gripende fra første til siste slutt. Kjemien er god mellom de ulike skuespillerne, med Endre Ellefsens tolkning av Dave som den uansvarlige og aggressive, men likevel så godhjertede sliteren, som et klart høydepunkt. Hans kamp mellom indre demoner og gode intensjoner i en verden som aldri tilpasses hans lynne er imponerende gjennomført, og løfter en historie fra å bli ordinær og gjenkjennelig til tilnærmet uforglemmelig. Her tegner man en fremtid som også bør strekke seg utenfor studentteatrene sine vegger.
Litt smårusk er det likevel i maskineriet. Selv om dialogen stort sett flyter godt, kan man ved flere anledninger finne spor av det engelske originalmanuset som ikke har taklet overgangen til norsk språkdrakt på en heldig måte. Det gjelder spesielt der intrigene når høyt desibelnivå, der uttrykkene kan høres mer parodiske ut enn ektefølte, og derfor mister mye av sin kraft. Til tross for dette byr Treats på mange inntrykksfulle opplevelser, med en god påminnelse om at kjærlighet og fornuft sjelden går hånd i hånd.