USA er et faktisk sted

De to journalistene skråstrek forfatterne Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud fikk mye oppmerksomhet etter fjorårets Blanke løgner, skitne sannheter. Den nye boken

Frykten for Amerika. En europeisk historie har samme formål, nemlig å bekjempe myter og fordommer med kunnskap.

I et brev sendt fra USA skriver Charles Dickens «Jeg er skuffet. Dette er ikke den republikken jeg kom for å se». Utsagnet viser en viktig side av europeeres forhold til landet på andre siden av dammen: vi har ofte forventninger som umulig kan oppfylles. Som forfatterne sier det: Amerika er en myte, USA er et faktisk sted. Man må se USA som et land på lik linje med andre land. Innsikten er så enkel at det grenser til det banale, men forfatterne mener likevel at den er nødvendig.

Franskmenn peker gjerne på MacDonalds og freser «Kulturimperialisme!». Artig det, men som boken viser er det man kaller amerikansk kulturimperialisme ofte mer selvpåført enn tvangsinnført. Om ikke det nødvendigvis er helt sant, så er det i alle fall interessant. Men så begynner Bromark og Herbjørnsrud å rote seg vekk.

De hevder igjen og igjen at USA-kritikken bommer fordi den er basert på amerikansk kultur, ikke amerikansk politikk. Vel. Når så du sist noen som gikk i demonstrasjonstog mot amerikansk kultur? Og hva betyr det vel for indianernes status at «Chicago» er basert på et gammelt indiansk navn? New York har, via noen omveier, hentet navnet fra Jorvik, men jeg kan vanskelig se at det skulle gjøre byen mer norsk.

Nyansering er alltid bra, og dette er en bok som nyanserer. Vet man å sile ut de brukbare argumentene, kan Frykten for Amerika. En europeisk historie gi en og annen tiltrengt justering av fordommene.