Ansikt til ansikt med ondskap

STUDIETUR: I en idyllisk hage står førtiåtte studenter i en halvsirkel og betrakter den praktfulle bygningen foran seg. Stedet er Wannsee-museet like utenfor Berlin. Et iskaldt vindpust smyger seg inn mellom trærne og får noen av studentene til å pakke jakkene tettere omkring seg.

For gruppen som står i hagen utenfor Wannsee-museet synes det uforståelig og skremmende å tenke på at det var her, i disse vakre og fredelige omgivelsene, at en av verdens fremste kulturnasjoner den 20. januar 1942 tok prinsippbeslutningen om å deportere og utrydde samtlige europeiske jøder.

Tett på virkeligheten

Fra 9. til 13. april tilbrakte studenter på emnet «Folkemord og politisk massevold i det tjuende århundret» en uke i hjertet av Berlin, hvor de blant annet fikk omvisning på Wannsee-museet, Stasi-fengselet og på konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Ifølge professor og redaktør for den nylig utgitte boken «Folkemordenes svarte bok», Bernt Hagtvet, var formålet med turen å skape en økt interesse for studiet, og å gi studentene en dypere forståelse av hva politikk er.

– Etter mitt skjønn har ingen statsviter forutsetning for å bli god på sitt fagområde uten å forstå historien, like lite som en medisinerstudent kan bli en god lege uten å kunne fysiologien, sier han, og legger til at massevold dessverre er en dypt integrert del av politikken.

Hagtvet mener slike systematiske overgrep lett kan skje igjen, men at man med dette faget kan søke mental beredskap.

– Studentene tvinges til å ta problemstillingene innover seg når de stilles ansikt til ansikt med virkeligheten. Jeg ser på dette som et dannelsesprosjekt, hvor studentene får en dypere forståelse av historien ved å se stedene selv, sier Hagtvet.

Han mener denne opplevelsen er så vesentlig for studentene at han brukere fritiden sin på det.

– Jeg betrakter det som en del av embetsplikten, selv om planleggingen og gjennomføringen skjer som følge av dugnadsarbeid, sier han, og legger til at han lider av en yrkesskade som gjør at han synes virkeligheten er besettende interessant.

Studentsamhold

Eivind Amundsen er student ved emnet. Han mener turen var svært lærerik på tross av noen skjønnhetsfeil i gjennomføringen.

– Jeg savnet blant annet guiding da vi besøkte Sachsenhausen, noe som ville gitt oss et enda større utbytte, sier han.

Amundsen vet ikke om turen nødvendigvis vil føre til en høyere karakter, men sier den har gitt han noe på innsiden, som han ellers ikke ville fått ved kun å lese pensum. Han legger til at felles opplevelser og inntrykk gav seg utslag i interessante diskusjoner på kveldene.

– Menneskelige tragedier

– Intensjonen med dette faget er at studentene skal utvikle en dypere selvinnsikt og inspirere til moralsk refleksjon. Faget er så viktig fordi det er tverrvitenskapelig, og det berører dype menneskelige tragedier, sier Hagtvet.

– Turen gir en spesiell nærhet til faget, og vårt inntrykk er at alt dette til sammen skaper en lavere terskel for å delta aktivt i debattene og den faglig diskusjon i etterkant, sier Nik Brandal.

Han jobber på forum for samtidshistorie, og var en av initiativtakerne til turen.

Hagtvet legger til at han savner et mer intellektuelt levende universitet med flest mulig debattfronter. Universitetet burde være en sydende gryte av idébrytninger hvor det gis rom for reflekterte svar.

– Snillisme er bare en annen form for undertrykking. Møter studentene utfordringer og konfronteres med den mest brutale virkeligheten, svarer de med disiplin, sier han.