Avgift som motgift

I år vil det bli solgt over femten millioner skrivbare cd-er i Norge. En avgift på disse vil ramme alle kjøperne; både de som vil kopiere musikk og de som bare skal lage en sikkerhetskopi av hovedfagsoppgaven. Selv om det ikke er ulovlig å kopiere åndsverk til privat bruk, vil Kulturdepartementet sikre at rettighetsinnehaverne og plateselskapene skal få betalt for dette.

Derfor foreslår departementet at det innføres en avgift på digitale lagringsmedier som «er egnet til kopiering av lydopptak og film til privat bruk». Skrivbare cd-er, minidisker og harddisker vil i så fall bli dyrere enn i dag, selv om du ikke har tenkt å bruke datamaskinen din til kopiering av musikk. Pengene skal fordeles både individuelt til den enkelte rettighetsinnehaver og via det gamle Kassettavgiftsfondet som nå skal hete Fond for lyd og bilde.

En av de som møter forslaget med skepsis er Mikal Telle. Han driver det uavhengige plateselskapet Telle Records, og tror ikke hans artister vil tjene noe særlig på en ny avgift.

Liten og skeptisk

– Dette er vel et siste, desperat forsøk på å begrense den nye teknologien, tror Telle.

– De store plateselskapene er ganske nære å avgå ved døden fordi verken artistene eller platekjøperne trenger dem lenger, sier han.

– Nå får selskapene svi for at de ikke har tenkt nytt for lenge siden, og som alltid er det de vanlige platekjøperne det går ut over. Internett og ny teknologi kommer til å forandre denne bransjen uansett, og en avgift gjør nok ikke så mye annet enn å utsette endringene, tipper Telle.

– Men er det ikke viktig at mer av pengene går tilbake til rettighetsinnehaverne, det er jo de som har laget musikken?

– Da må systemet for fordeling forandres, mener Telle.

– Slik Fond for lyd og bilde fungerer, går nesten alle midlene tilbake til de store selskapene. Det er nesten utelukkende de etablerte artistene som får støtte derfra. Mer til de store og mindre til de små har alltid vært melodien når pengene skal fordeles, sukker Telle.

Reaksjonært

Aslak Sira Myhre, leder av Rød Valgallianse, mener at dagens system med copyright er avlegs og reaksjonært, og at en avgift vil gjøre vondt verre.

– Med den nye teknologien er det både enkelt og billig å gi ut både bøker og plater. Forlags- og platebransjen fortsetter allikevel å øke prisene på produktene sine. Dermed blir misforholdet mellom produksjonskostnader og pris stadig større. Vinnerne blir Sony og Universal, mens taperne er de vanlige platekjøperne og de små artistene, hevder Myhre.

Han mener at Kulturdepartementet er bakstreverske og for lite flinke til å ta konsekvensene av ny teknologi.

– Det er på tide at noen i departementet åpner øynene. Å legge avgift på cd-er og på harddiskene til vanlige databrukere er ikke særlig demokratisk, mener Sira Myhre.

RV-lederen reagerer også på det han mener er en kriminalisering av de som ønsker å bruke ny teknologi.

– De som styrer her i landet gjør ingenting for å oppmuntre vanlige folk til å ta i bruk de nye mulighetene teknologien gir oss. De som brenner cd-er utnytter muligheter og er kreative, de fortjener ikke å bli gjort til syndebukker fordi de faktisk bruker den teknologien som er tilgjengelig, sier Aslak Sira Myhre.

Storebror ser deg

Jon Bing er professor i rettsinformatikk og spesialist på opphavsrett. Han forsvarer en eventuell avgift som det beste av flere onder.

– De andre alternativene er ganske uspiselige, mener Bing.

– Vi kunne hatt et absolutt forbud mot kopiering, slik det er med dataprogrammer i dag. Det ville vært tungvint for brukerne og vanskelig å håndheve, forklarer han.

– En annen mulighet er et system der du blir registrert hver gang du laster ned et åndsverk, men det ville fått store konsekvenser for personvernet, poengterer Bing.

– Jeg ville i hvert fall ikke vært komfortabel med at selskaper som Sony eller Universal skulle ha full oversikt over musikken jeg spiller hjemme i stua.

– Men hvorfor skal alle måtte betale for den musikken noen få kopierer?

– Det er slik det fungerer på flere andre områder i dag, et eksempel er at de som aldri har satt sine ben i operaen allikevel er med på å betale for operabilletten din. En flat avgift blir det alternativet vi vil tape minst på, både økonomisk og verdimessig, konstaterer Bing.

– Vi må forsøke å velge den beste retningen så lenge vi kan, selv om vi snart kommer dit hvor det blir umulig å styre utviklingen, sier Jon Bing.