Medisinstudenten Marta Eklo (24) er blant de studentene som bruker kredittkort for å få hverdagen til å gå opp.
Medisinstudenten Marta Eklo (24) er blant de studentene som bruker kredittkort for å få hverdagen til å gå opp.

Studentbudsjett på kreditt

Over en av tre studenter har brukt kredittkort for å dekke basisbehov som mat, husleie, strøm eller helsetjenester. Alvorlig, mener professor i økonomi ved UiO Halvor Mehlum.

Publisert Sist oppdatert

Undersøkelse

Har du måttet bruke kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke basisbehov

  • Mat, pensum, husleie, strøm og helsetjenester regnes som basisbehov.

  • Ja, kredittkort: 25 %

  • Ja, forbrukslån: 6 %

  • Ja, både kredittkort og forbrukslån: 5 %

  • Nei: 64 %

  • Gjennomført 26. september - 12. oktober

  • 1002 respondenter svarte

  • Undersøkelsen er gjennomført av Sentio på vegne av NSO og Universitas

Det burde innføres en grense på hvor mye man kan utnytte folks nød på å tjene penger. Det burde vært regler rundt å profitere på andres kritiske behov

Halvor Mehlum, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO)

Marta Eklo (24) er en erfaren bruker av kredittkortet og har brukt kortet jevnlig i løpet av de siste fire årene når brukskontoen har vært tom.

– Det er veldig lettvint å bruke kredittkortet når man ikke har penger på brukskonto. Med kredittkort kan jeg bruke penger jeg ikke har akkurat nå, men som jeg vet kommer neste måned, sier medisinstudenten.

Eklo har forståelse for at mange studenter bruker kredittkort, særlig hvis man ikke har jobb ved siden av studiet.

– Jeg har ikke hatt jobb selv på et par måneder, så da har jeg ingen ekstra inntekt utover lån og stipend. Stipendet i seg selv er ikke nok, det dekker så vidt grunnkostnader.

Uten deltidsjobb har Eklo måttet trekke kredittkortet ekstra mye den siste tiden.

– Jeg har endt opp med å bruke kredittkortet litt vel mye. Plutselig har det hopet seg opp med utgifter, og jeg har gått mer enn nok i minus. Da har jeg måttet hente penger fra sparekontoen for å betale tilbake.

Går ut over enkeltmennesket

I fjor svarte 28 prosent at de har brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån som student for å dekke basisutgifter. I år har tallet steget til 36 prosent. Det viser en undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO) Halvor Mehlum mener tallene er alvorlige.

– Det er ekstremt dyrt å ha kredittkortgjeld om man ikke gjør opp for seg raskt etter å ha brukt et kredittkort. Det er svært dårlig økonomisk og burde bare brukes til å finansiere veldig kortsiktige behov, sier han på telefon til Universitas.

Han ønsker ikke å rette skyld til studentene, og tror ikke de er blitt uansvarlige på kort tid.

– Det er heller fellesskapet som har ansvar for at studentene ikke skal bli nødt til å låne ekstra penger.

I tillegg peker han mot kredittkortselskapene, som han mener tjener for mye.

– Jeg mener også at kredittkortselskapene har for lett tilgang til å tilby sine tjenester. De er svindyre, så det burde vært grenser for hvor høy kredittkortgjelden kan være.

Mehlum mener det kan være er et problem hvis unge mennesker kommer ut av studiet med studiegjeld og kredittkortgjeld når de er i etableringsfasen og skal skaffe seg bolig.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Hverdagsbruker</span>: Marta Eklo (24) studerer medisin ved UiO og har brukt kredittkort på basisvarer opptil flere ganger de siste fire årene
Hverdagsbruker: Marta Eklo (24) studerer medisin ved UiO og har brukt kredittkort på basisvarer opptil flere ganger de siste fire årene

– Problemene knytter seg til enkeltmenneskene og gjør det vanskelig å starte på voksenlivet og arbeidslivet.

Jussbuss sine tips

  • Oppsøk hjelp tidlig dersom økonomien ikke strekker til. Dersom du har problemer med å betale regningene, bør du ta kontakt med kreditorene og forklare situasjonen for å komme frem til en løsning som begge parter kan godta.

  • Skaff oversikt over gjelden og hvem man skylder penger til.

  • Vurder om man er enig i kravet for gjelden eller ikke.

  • Ta kontakt med de man skylder penger til. Kreditorene setter som hovedregel at de som har tatt opp lån viser betalingsvilje. Kreditorene kan være villige til å forhandle med deg dersom du har problemer med betalingsevnen.

  • Foreslå en plan for kreditorene for hvordan lånet skal nedbetales eller avtale betalingsutsettelse og frysing av renter.

  • Kilde: Jussbuss

På spørsmålet om hva som kan løse problemet, sier han at en løsning er å redusere kredittkortselskapenes mulighet til å kreve penger tilbakebetalt.

Mehlum forklarer videre at det tidligere var lover, blant annet ågerrente-paragrafen, som regulerte hvor høy en kredittkortrente kunne være. I dag er denne bestemmelsen fjernet. Selv var han motstander for at denne paragrafen skulle fjernes.

– Det burde innføres en grense på hvor mye man kan utnytte folks nød på å tjene penger. Det burde vært regler rundt å profitere på andres kritiske behov, sier han.

Vil du si at kredittkortselskaper profiterer på andres kritiske behov?

– Ja, det tenker jeg absolutt.

Til studenter vil han råde å ikke fortrenge gjelden sin og prøve å betale tilbake så raskt som mulig om man har mulighet til det. Til politikere vil han si at hele kredittkortbransjen er altfor profitabel fordi rentene er for høye.

Tapt kjøpekraft i 25 år

Leder for NSO Maika Marie Godal Dam synes det er skummelt å se at så mange studenter tar i bruk kredittkort for å dekke basisbehov.

– Samtidig er dette et tydelig signal på at studenters økonomiske situasjon er ekstremt stram for mange og at det er vanskelig å få endene til å møtes.

Hun mener at det ikke skal være sånn at man må ty til kredittkort for så grunnleggende ting som mat og strøm.

– Dette er et godt argument for å gi studiestøtten et reelt løft. Det er det jeg først og fremst det jeg leser ut av disse tallene.

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ikke gjort det. Nå er det opp til stortinget og særlig forhandlingspartiet SV å få til et reelt løft for alle.

Videre forklarer hun at dagens lave studiestøtte ikke kan ses i sammenheng med dårlige økonomiske tider i andre deler av samfunnet.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Basiskostnader</span>: Leder for NSO, Maika Marie Godal Dam mener at det ikke skal være sånn at man må ty til kredittkort for så grunnleggende ting som mat og strøm.
Basiskostnader: Leder for NSO, Maika Marie Godal Dam mener at det ikke skal være sånn at man må ty til kredittkort for så grunnleggende ting som mat og strøm.

– Jeg tenker at studentene har tapt kjøpekraft de siste 25 årene. Det her er ikke noe som bare handler om stramme økonomiske tider. Utdanning er et av de beste virkemidlene vi har for å sikre en trygg og stabil inntekt senere i livet. Utdanning kan absolutt bidra til å minske forskjellene i samfunnet.

Intervjuet med Godal Dam ble gjort før regjeringen la frem statsbudsjettet i går. Der økes studiestøtta med 9022 kroner, og Godal Dam omtaler dette som en seier for studentene.

Bare én løsning?

Men er økt studiestøtte eneste løsning på studentenes stramme budsjett?

– De fleste studenters største utgift er knyttet til husleie. Å bygge flere studentboliger og leie dem ut til en pris som er overkommelig vil også hjelpe. Prisregulerende mekanismer ville gjort at utleiere ikke kan ta urimelig høy leie for sine boliger på det private markedet.

– Hva kan studenter gjøre selv for å bedre sin egen økonomi?

– Jeg ville heller sagt «hva er studentene nødt til å gjøre selv?». Resultatet av flere utgifter enn inntekter, er jo å skaffe seg flere inntekter, men jeg ville sett etter andre løsninger enn forbrukslån. Men jeg forstår at man er i en situasjon hvor man ikke har så mange muligheter.

Til studenter i økonomisk krise vil Godal Dam si at NSO jobber hardt for å prøve å forklare politikerne hvilken situasjon disse studentene står i.

Jussbuss vet også råd. De er tilbyr gratis rettshjelp for studenter og er drevet av jusstudenter.

Ingebjørg Arneberg Stueland i Jussbuss har følgende tips om man er i en økonomisk krise som følge av kredittkortrenter: Skaff seg oversikt over pengene du skylder og ha god kommunikasjon med kredittkortfirmaet. «Kreditoren setter som regel pris på at de som har lånt penger viser betalingsvilje. Da kan de være villige til å forhandle med deg dersom du har problemer med betalingsevne».

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Ikke bekymra</span>: Bendik Hove (20) er i jobb, og er dermed ikke bekymra for økonomien akkurat nå.
Ikke bekymra: Bendik Hove (20) er i jobb, og er dermed ikke bekymra for økonomien akkurat nå.

I tillegg oppfordrer hun studenter til å oppsøke hjelp tidlig dersom økonomien ikke strekker til, og tenke seg veldig nøye om før du tar opp forbrukslån.

Tre på gata om kreditt:

Bendik Hove (20), bachelor i arkeologi

– Har du brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån noen gang?

– Det har jeg ikke.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har aldri hatt behov for det. Og det er jo en del risiko ved å betale tilbake kredittlån, som jeg rett og slett ikke vil ta på meg.

Mathilde Israelsen (24) bruker mastercard i forbindelse med netthandel og ferier.
Mathilde Israelsen (24) bruker mastercard i forbindelse med netthandel og ferier.

– Er du bekymret for økonomien din?

– Ikke akkurat nå. Men jeg skal jo være student en stund. Så det kommer nok jeg til å føle på etter hvert, selv om jeg har jobb nå i Studentparlamentet. Men jeg kommer nok til å kjenne det etter hvert. Det er jo et tøft jobbmarked der ute.

– Hvordan får du det til å gå rundt i hverdagen?

– Jeg tror det er enklere for meg enn den gjennomsnittlige studenten. Men jeg føler jo på at det begynner å tære på. Man er jo nødt som student å velge mellom økonomien eller kunnskap, som er en stor uting i studenthverdagen.

Mathilde Israelsen (24), master i Peace and Conflict Studies

– Har du brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån noen gang?

– Jeg har et mastercard, ja.

– Hvorfor har du hatt bruk for det? Har du måttet dekke noen basisbehov med det?

– Nei. Det har bare vært sånn hvis jeg skal netthandle eller dra på ferie eller noe sånt. Særlig på ferie.

– Er du bekymret for økonomien din?

– Nei, jeg har fått ny jobb, så det er jeg ikke.

– Hvordan får du det til å gå rundt?

Ingrid Bjøntegård (26) merker at matvarer blir dyrere, men er ikke bekymret for sin private økonomi.
Ingrid Bjøntegård (26) merker at matvarer blir dyrere, men er ikke bekymret for sin private økonomi.

– Jeg har jo blitt bevisst på hva jeg kjøper på butikken. Matbudsjettet bør jo kunne dekkes på et par tusenlapper.

Ingrid Bjøntegård (26), årsenhet i nordisk

– Har du brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån noen gang?

– Det har jeg ikke.

– Er du bekymret for økonomien din?

– Jeg merker jo at matvarer og slikt har blitt dyrere. Men jeg er ikke bekymret for min personlige økonomi. Så jeg er i en privilegert posisjon.

– Hvordan får du det til å gå rundt?

– Jeg jobber ved siden av studiene.

Powered by Labrador CMS