Ber om hjelp

– Hvis du skal lære å sjekke bedre, går du til en psykolog, og ikke en som kan fortelle deg om sjekkingens historie, sier gammelsosiolog og komiker Harald Eia.

Nå etterlyser han mer forskning på humor i Norge – og en tettere kontakt mellom humorforskningen og profesjonelle komikere. Nylig skrev Eia en artikkel til en lærebok i faget Humor, kultur og medier, og forrige uke holdt han forelesning for humorstudenter. Artikkelen handler om hvordan han og de andre i Lille Lørdag analyserte innslag for å forså om de var morsomme eller ikke.

– Det er veldig mye vi komikere lurer på, for vi jobber i spenningsfeltet mellom følelser og fornuft. Jeg ønsker meg mer kliniske undersøkelser, noe psykologer må ta seg av. Slik forskning skjer det lite av i Norge, sier han.

Eia trekker frem bilder fra en hjernescanning, som forteller hvordan ulike felt i hjernen aktiviseres i løpet av en episode med The Simpsons. Det er denne typen undersøkelser han vil ha mer av.

– Har du hatt bruk for din akademiske bakgrunn som komiker?

– Jeg er vant til å analysere det folk ikke tror kan analyseres, slik som humor.

– Synd

Karl Halvor Teigen er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han bekrefter at det ikke forskes på humor ut fra et psykologisk perspektiv ved UiO.

– Det er en tilfeldighet at dette ikke er et forskningsområde hos oss, og det er synd at det ikke er det. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde stipendiater på feltet, sier Teigen.

For øvrig synes Eia den mer kulturorienterte humorforskningen på Blindern er interessant.

– Men den er ikke matnyttig for oss komikere. Akademia har generelt ingen ambisjon om å hjelpe praksis, sier han, og legger til at det ikke er noe galt i det.

Følelsesløse akademikere

Harald Eia har som komiker også møtt på hindringer fordi han har universitetsutdannelse. Akademiske perspektiver har gjort det vanskelig å skjønne hva folk liker og ikke liker, og hva de har et forhold til.

– Jeg har måttet legge av meg en del fikse ideer, det tok meg for eksempel tid å skjønne at folk gir f. i høykulturen, slik som Ibsenåret. Akademikere snakker gjerne om en kultur i forfall, mens folks generelle oppfatning av samfunnsutviklingen er at det går fremover og at tilværelsen blir bedre, sier Eia.

– Akademikerne mangler ofte rett og slett kontakt med egne og andres følelser.