– Bland ikke meg inn i nettverkene deres
Dag Solstad blir forbannet over nåtidens mantra: nettverksbygging.
Åh… Det er så ekkelt! Dag Solstad
– Jeg har sett at en del unge forfattere snakker mye om nettverk. Men hvis de snakker med meg for å få nettverk, blir jeg forbannet. Faen, altså – hva slags stil er det!
I en leilighet på Skillebekk sitter Dag Solstad og fnyser.Men utenfor brygger kulturnorge opp til storm, det går et sus gjennom landet, det er bokhøst. Onsdag deltar Solstad på Bøygens hagefest, en av mange bokselskaper i disse dager.
For debutant-take off og høstslipp er like rundt hjørnet, og hagefester knitrer som bruspulver i kulturkretser. Vordende skribenter har så mye forfatter i magen at de er proppet opp til halsen, klare til å spy ut side etter side med ny og opprivende litteratur. Man skulle så gjerne vært en Fløgstad, en Kjærstad, en Solstad. En Solstad! Hvordan er det å være en Solstad?
– Det er bra, det. Jeg er privilegert, sier selveste Solstad.
Men det er det få som er.
– Viktigere og viktigere
Så hva bør man gjøre?
– Bygge nettverk, fastslår Edgar Valdmanis, markedsdirektør i Den Norske Dataforening og assistent director i Business Network International Norge.
På Karriéredagen torsdag misjonerer han det glade nettverksbyggingsbudskap for jobbhungrige studenter. Og Valdmanis mener budskapet er viktig for forfattere av to grunner: for å gjøre research, og for få markedsført og solgt bøker.
– For eksempel stiller du som forfatter opp i forskjellige typer bokbad og boktelt og snakker om boken du har skrevet. Det er hundre andre forfattere som gjerne skulle vært i akkurat det bokteltet. Og du kjenner den som arrangerer det, sier Valdmanis.
For slik han ser det er det ikke først og fremst bøkenes kvalitet som avgjør – her til lands er det ingen mangel på kvalitetslitteratur, problemet er snarere vrimmelen av den, slik at selv de beste drukner. Om forfatteren ikke bygger nettverk.
– Som overalt ellers blir dette viktigere og viktigere – for å bli sett og bli synlig. For det blir jo ikke færre forfattere.
– Men nettverk er jo implisert i å gi ut bok – i kraft av forlaget?
– Ja, men du må allikevel bruke ditt eget nettverk. Det er ingen automatikk i at forlaget velger å satse på akkurat din bok i høst.
– Ingen streber
– Når man begynner å snakke om nettverk, er det et uttrykk for et forkvaklet menneskesyn. Når man snakker om forfatterstrategier, er det et uttrykk for det samme. Jeg skjønner ikke at ungdom greier å tenke på den måten. Det er så konservativt. Åh... Det er så ekkelt! Bland ikke meg inn i nettverkene deres, sier Solstad, strittende som krøllene på hans eget hode.
Nå har han vandret inn i et rom med en bokhylle som fyller en vegg fra gulv til tak, og på et bord foran ham ligger et kort med irrgrønt gress og valmuer: «Hagefest – Invitasjon». Torsdag skal Solstad i Aschehoug-selskap. For å møte venner, intet mer.
– Noe av den sterkeste drivkraften blant intellektuelle er vennskap – å ha diskusjoner. Og det er særlig fruktbart når man er ung. En av mine beste venner er Espen Haavardsholm. Jeg hadde veldig nytte av det da jeg selv var ung, så med dagens språkbruk vil man kunne si at jeg dannet et veldig fornuftig nettverk, det kan man godt si. Når to personer med felles interesse er sammen, har de begge fordel av det. Men å begynne å snakke om nytte og nettverk… jo, jo, gjerne for meg – men da tar man vekk hva det vil si å være ung kunstner og intellektuell. Det kan ikke reduseres til å være nettverk.
Norges kanskje mest prominente forfatterblikk flakker, hodet rykker, men ordene er stødige, han sier:
– Husk på: Mennesket er ikke bare en streber.
Og så:
– Hvis du først og fremst vil bli en jævla god forfatter, må du skrive.
