Den store samtalen

– Dialogerfaringer er viktig å dele med alle, også studenter. Jeg vet ikke hvor mye kristne og muslimske studenter snakker sammen, men det aner meg at det ikke er så mye, sier teolog og prest Anne Grete Grung.

Sammen med leder for muslimsk råd Lena Larsen skal hun holde et foredrag på bakgrunn av deres erfaringer fra julen 1997. De utførte da et verbalt og sosialt eksperiment som endte i boken Dialog med og uten slør.

– Vi var to kristne og to muslimer som skulle bli kjent. Det var ingen saker å gjemme oss bak, det eneste vi skulle gjøre var å snakke sammen. I begynnelsen var det litt stivt, men etterhvert ble vi mer løsslupne, sier Grung.

–

Ingen konflikter?

– Vel, ikke nevneverdige ettersom vi ikke hadde som mål å overbevise den andre part, sier Grung.

Kvinnene feiret ramadan hos muslimene og jul hos de kristne. De gikk i hverandres menigheter og lærte om hverandres tradisjoner.

– Lena Larsen reagerte på manglende formaninger om hvordan vi skulle leve i vår kirke, mens vi reagerte på at kvinner måtte være i et eget rom under møter i Moskeen, sier Grung.

Krig i hellig land

Som en slutt på dialogen dro de fire kvinnene med fotograf til Israel. Der forandret nærværet av religionskonflikten stemningen mellom dem.

– Vi var ikke forberedt på hvor sterkt konflikten i Midtøsten ville berøre oss. Jeg fikk av sikkerhetsgrunner ikke gå inn i en moské og Lena ble stoppet i alle israelske sikkerhetskontroller på grunn av sløret sitt, forteller Grung.

Men den kvinnelige presten understreker likevel at det var spesielt for de fire kvinnene å se sin religions vugge og deres hellige steder.

– Samtalene våre fikk et mer internasjonalt perspektiv og vi lærte hvor mye palestinernes sak betyr for mange muslimer, sier Grung.

I boken kommer det også frem at muslimer føler seg nærmere kristne enn omvendt.

– Muslimer har på mange måter det samme forhold til kristne som kristne har til jøder. Muslimer kan be i kristne kirker og kalle dem for fettere i troen. Mange kristne ser vel mer skeptisk på muslimsk tro, sier Grung.

Viktig å våge

– Vi har hørt så mye om motsetningene mellom kristne og muslimer, men det er interessant å få til en dialog der vi kan fokusere på likheter, sier studentprest Jarl Bøhler. Han er initiativtaker bak møtet på torsdag.

– Jeg tror at i møte med andres tro blir en bedre kjent med sin egen overbevisning. Vi må tørre å utfordre oss selv av og til. Våge dialog med en religion som tilsynelatende er veldig annerledes, sier Bøhler.

Det er to studentprester på Blindern og en på Høyskolen i Oslo. Det er ingen muslimske imamer på noen utdanningsinstitusjoner i Oslo. Samme situasjon er det i fengsler her i landet. Det er alltid tilstede en fengselprest, men sjelden en imam eller andre religiøse ledere.

– Dette er konsekvensene av en statskirke som innstifter prester på de fleste offentlige steder. De muslimske moskeene må eventuelt opprette en stilling selv og få den godkjent av Universitetet, sier Bøhler som innser at dette ikke er så lett.

Han er selv opptatt av muslimske studenters tanker om sin studietilværelse, men kjenner få av dem.

– Nei, vi blir ikke nedringt av muslimer akkurat, sier Bøhler.

De første muslimene ble forfulgt av kristne og rømte til Abyssinia der de fikk leve trygt under den kristne kongen Negusen. Kongen ble anklaget for å spare gudsbespottere og innkalte sin muslimske gjester til forhør. Ifølge muslimske skrifter ble kongen muslimsk av deres vitnesbyrd. Men kristne mener kongen bare var tolerant og nysgjerrig.

Muhammed selv mottok en delegasjon av kristne som ville høre om hans lære. De kom i strid om spørsmålet om en treenig Gud eller den ene Gud og skiltes etter noen dager.

Munken Frans Av Assisi, var motstander av korstogene og dro alene til den muslimske verdensdel for å frelse hedningene. Planen gikk ikke helt som forventet, men munken møtte slik respekt hos de muslimske herskerne at de behandlet sine kristne fanger mye bedre etter hans besøk.

I 1965 kunngjorde den katolske kirke at kristne og muslimer deler troen på en Gud og var alle moralske mennesker.

Også i Norge har det i de siste 20 årene oppstått en ny religionsdialog. Behovet for å overbevise den andre part er erstattet med mer fokus på felles menneskelige anliggender.