Den tredje mann

– Det som er spesielt med valget i år er at det er så mye jevnere enn tidligere, sier førsteamanuensis Ole O. Moen ved Institutt for britiske og nordamerikanske studier.

Sist gang det var valg i USA var det klart at Bill Clinton kom til å vinne valget. Man må helt tilbake til 1988, det året da Georg Bush slo Michael Dukakis, for å finne et tilsvarende jevnt valg.

Grønt valg

Nytt av året er at miljøpartiet De grønne seiler inn i vippeposisjon.

– De grønne er en vesentlig faktor og kan bli avgjørende i valget, sier Moen.

I Washington har De grønne i en gallup sju prosent, og på en nasjonal meningsmåling tre-fire prosent. Når løpet er så jevnt som det er nå, kan disse prosentene få temmelig stor betydning fordi De grønne støtter Republikanerne.

– Mange norske journalister tar helt feil når de tar utgangspunkt i nasjonale prosenttall for å vurdere utfallet. Det som skjer er at hvis du vinner i én stat, får du alle valgmennene i denne staten, sier han.

Demokratene står tradisjonelt sterkt i delstatene California, Oregon, Washington og New Mexico. Dette er stater der Demokratene tar seieren for gitt, men også her tar nå De grønne stemmer fra Gore.

– I California er man meget bevisst på miljøet, og dette er jo De grønnes eneste sak, sier Moen.

Al Gore advarer også om at en stemme for Ralph Nader og De grønne er en stemme for George Bush og Republikanerne. Han understreker også at det er Bushs parti som finansierer De grønnes valgkamp.

Grønne penger

Hvis De grønne får over fem prosent av stemmene totalt, kan de få statsstøtte. For et parti som De grønne er denne statsstøtten et betydelig løft økonomisk. På sikt kan dette være viktig ettersom det gjør dem i stand til å bygge opp et større partiapparat.

– Ross Perots reformparti, derimot, vil ikke ta imot statsstøtten – selv om han kunne fått den. Hadde han gjort det, hadde det blitt begrenset hvor mye penger han kunne brukt på valgkampen, konstaterer Moen.

Tar du imot statsstøtte, kan du nemlig bruke «bare» 67 millioner dollar på valgkampen. Avstår du fra den økonomiske støtten, er summen derimot ubegrenset. Partiene har likevel sine metoder til å omgå regelen.

– Det er nemlig fullt lovlig å støtte uavhengige organisasjoner som fremmer saker som indirekte vil gagne et parti. Da kan man støtte med uendelige summer. Det har blitt kommentert at denne loven ikke er så bra. Mange sier at «Det blir som at du får lov til å tale på torget, men ikke bruke megafon», sier han.

I motsetning til Al Gore har George Bush allerede brukt mesteparten av pengene.

Utenriks

– Hvilke følger kan presidentvalget få for USAs utenrikspolitikk?

– Det kommer ikke klart frem, men Gore er mer internasjonal fredsmekling og fredsbevarende arbeid. Bush vil derimot ikke at USA skal være noe verdenspoliti. Han vil gjerne bidra militært i krigshandlinger, men ikke pådytte andre land USAs politikk. Dette er selvsagt bare en fin måte å si det på, mener Moen.

Bush vil nemlig ikke bruke amerikanske styrker til demokratisering. Demokratisering er derimot et viktig mål i mange land i den tredje verden. For Europa og Nato er det amerikanske presidentvalget dessuten av interesse fordi Gore er mer positiv til Nato enn Bush.

– Hvorvidt dette er positivt eller negativt kommer jo an på hvordan man ser det, sier Moen.

– Hvilke forskjeller kan vi eventuelt vente oss av Gore-administrasjonen i forhold til av Clinton-administrasjonen?

– Gore er mer sosialdemokratisk enn Clinton, som kan karakteriseres som en nydemokrat. Det Clinton gjorde for å vinne, var å gjøre demokratenes saker til sine egne, sier Ole O. Moen.

Døgnville studenter

Studentene på semesteremne i Nord-Amerikakunnskap følger spent med på presidentvalget. Både Marthe Berit Mørck og Hilde Restad tror George Bush kommer til å vinne, noe de baserer på foreløpige meningsmålinger.

– Jeg håper at Gore vinner, men verken Gore eller Bush virker som de mest sympatiske personene. Gore har iallfall en viss erfaring som president, sier Mørck.

– Jeg håper også at Gore vinner, det vil si, egentlig håper jeg på Ralph Nader. Uansett, hvis Bush vinner er det rett tilbake til åttiårene. Hvis vi skal ha et verdenspoliti, bør det i hvert fall ikke være et bombende verdenspoliti, sier Hilde Restad.

De to jentene følger med i presidentvalget på CNN for å få relevant tilleggsinformasjon til pensum.

– Jeg har nok fulgt med mer enn jeg ville gjort om jeg ikke tok disse studiene. Likevel er det et problem at debattene går på feil tid av døgnet. I tillegg synes jeg dekningen i norske medier er overraskende liten, sier Mørck.

I USA er det indirekte valg der såkalte valgmenn velger presidenten. Totalt er det 538 valgmenn fordelt i landets 50 stater og Washington D.C. Den kandidaten som får flest stemmer i en delstat får alle valgmennene i den staten. Selv om en kandidat kun får et knepent flertall i en stat, vil kandidaten altså få alle stemmene derfra.

En kandidat må ha minst 270 valgmenn for å bli valgt som president, og California er den største staten med sine 54 valgmenn. De tre minste statene og Washington D.C. har derimot bare tre valgmenn hver.

Dersom to kandidater får like mange valgmenn, altså 269, eller ingen kandidat får flertall, blir det opp til Kongressen å stemme over hvem som blir president. Valgmennene – som samles og velger president og visepresident i desember – er plukket ut av sitt parti og har med få unntak, bestandig stemt på kandidaten patiet har nominert. Valgvinneren, USAs neste president, utropes deretter formelt i januar.