Ellingsrud i 130 dager

Studentdemokratiet, studentmedia og studenter flest må kontinuerlig minne rektor på hva han lovte i valgkampen: bedre studentoppfølging og masterveiledning, økte utskriftskvoter og en handlingsplan for funksjonshemmede studenter, for å nevne noe.

Men det er selvsagt meningsløst å bedømme en rektor etter kun 100 dager, eller 130, på samme måte som en regjering trenger lengre tid for å skape et substansielt inntrykk. Likevel kan man så smått danne seg et bilde av hva slags rektor vi – studentene – har fått. Og sammenlignet med nettopp vår relativt ferske regjering, har han vært stødig.

Etter en valgkamp som etter Universitetets standarder må kalles intens, gjorde Ellingsrud et godt valg blant alle velgergruppene: I siste valgrunde vant han blant både de vitenskapelig ansatte, de teknisk-administrativt ansatte og studentene. Sistnevnte gruppe bør skamme seg over en valgdeltakelse på patetiske tolv prosent, men rektor er rektor for alle, ikke minst for studentene.

Fra utsiden er det lett å tro at Ellingsrud vil få en lettere jobb enn sin forgjenger. Rektor Arild Underdal, som ble smått legendarisk for sin hang til å stå opp klokka fire om morgenen, har gjort den tøffe jobben med å stable kvalitetsreformen noenlunde på beina. Ellingsrud har sjansen til å finpusse der det skorter, og gjøre sitt for å løfte Universitetet i Oslo (UiO) opp i «den europeiske mesterliga», som det så ambisiøst heter i Universitetets strategiske plan. Likevel ligger det flere snubletråder i terrenget. I spørsmålet om hvorvidt UiO skal utdanne imamer har Ellingsrud vært positiv, men avventende. Det er forståelig. Spørsmålet om imamutdanning setter et skeptisk folk opp mot positive politikere og entusiastiske muslimer. Å komme i skvis i en slik sak er ingens drøm.

I mer umiddelbare og jordnære saker skal rektor også få prøvd seg. Denne uken tar universitetsstyret, med rektor i spissen, stilling til om prisen på kompendier skal øke med 34 prosent. Dersom det skjer, må rektor, som støtter ideen, regne med å få pepper fra styrbord og babord, ikke minst fra Studentparlamentet. Parlamentsleder Maria Veie Sandvik, som før valget beskrev Ellingsrud som en elitist og et dårlig valg for studentene, vil få blod på tann. Heldigvis for Ellingsrud vil Studentparlamentet, gjennom forrige ukes vanvittige boikott-resolusjon, være stemplet som rabiate spilloppmakere i lang tid fremover.

Før valget beskrev Aftenposten Ellingsrud som en person med «utstråling som en avslått lampe». Pølsevev. Så langt har lampa stort sett vært på.