En onsdag i år 2026
Bøker er historie, pensum oppdateres daglig, og forelesningene overføres direkte til deg i sofakroken. Slik blir fremtidens studiehverdag.
Vekkerklokken kimer, og når du skrur den av, viser den automatisk en oversikt over dagens gjøremål, i tillegg til klokkeslett og årstall: 2026. Visse ting er som før. Forelesning kl. 08.15 er tøft å få med seg, så du skrur på UiO-TV for live overføring mens du ligger på sofaen og nipper til kaffekoppen.
– At forelesninger blir tilgjengelige på levende bilder vil nok skje. Og det kan skje fort. MIT og Harvard har allerede videoer på nettet av forelesninger. Men vi kommer til å ha behov for rom likevel. Folk vil ha et behov for å møtes, sier førsteamanuensis Anders Fagerjord ved Institutt for medier og kommunikasjon.
Du trekker på deg genseren du brukte på grisefylla kvelden før, men nanoteknologien som finnes i alle plagg for tiden har fjernet rødvinsflekken og etterlater en frisk duft som vaier i vinden mens du haster til t-banen. Skjønt, å haste var kanskje unødvendig, ettersom banen aldri er presis. Men til slutt skramler den eldgamle MX3000 fra 2005 inn på stasjonen.
Til Tokyo
Under den lange t-baneturen får du unnagjort en kort kollokvie på din lille dings, som fikser alt av kommunikasjon og informasjon. Kollokviegruppens prosjektarbeid er blitt kraftig forsinket ved at deler av kildematerialet ikke er tilgjengelig elektronisk, så en medstudent har måttet dra på halvdagstur til Tokyo og et bibliotek der.
– Jeg tror ikke det kommer til å komme ett apparat for alt mulig. Rett og slett fordi kapitalismen ikke virker slik. Jeg mener, hva skal Elkjøp leve av da? Ipod kommer nok til å fortsette å være bedre enn mobiltelefonen på musikk, men den er foreløpig nok ikke så bra å ringe med, eller til å barbere seg med. Et annet problem med små duppeditter er at små skjermer legger begrensninger på bruken, sier Fagerjord.
Ny stasjon
T-banen raser sakte gjennom Forskningsparken, et mesterverk av vakker og funksjonell arkitektur.
– Det vi ønsker er jo at Universitetet sprer seg opp gjennom Gaustadbekkdalen, med et nytt kjemibygg og Life Science senter. Og naturligvis at dalen bygges ut etter en helhetlig plan, sier Frode Meinich, direktør ved Universitetets tekniske avdeling.
Du stiger av på Nye Blindern Stasjon, og glider opp mot campus. Eller kanskje ikke.
– Nei, det blir vel ikke rullende fortau. Men vi ønsker jo en mer verdig ankomst til universitetet. Blindern stasjon ser jo ikke ut i motvind, sier Meinich.
Blindern er fremdeles en samling røde mursteinsbygninger. Du glir forbi Kristian Ottosens hus, der Akademika lå i gamle dager. Bøker av papir hører fortiden til. Det samme gjør studentbokhandelen. Alle læremidler havner på nettet i helt oppdaterte utgaver, og er lett tilgjengelig for alle studenter.
– Forlagene vil miste makten. Det er jeg ganske sikker på, sier Fagerjord.
Fersk forskning
Det heftige læringssenteret har god plass til deg når du siger inn. Du logger deg raskt på for å sjekke om det er kommet noen interessante forskningsresultater siden i går.
– I fremtiden vil ikke sidetallet i forskningsartikler og bøker være tilpasset en utgiver, de vil være tilpasset forskeren. Når forskningen publiseres på nett, vil man kunne legge ut resultater fortløpende. Da kan man for eksempel publisere en halvside av gangen, og forskningsresultatene vil alltid være oppdaterte, sier Fagerjord.
På tide å legge seg i selen og forberede seg på eksamen. Og drømme om en fremtid der du kan klone en utgave av deg selv som du kan sende på undervisning og eksamen mens du spiller Playstation 19 hele dagen.
