Filosofihistorien gjentar seg

– Det er håpløst at UiO ikke legger til rette for gjenbruk av bøker. Studenter har jo ikke god økonomi, og exphil er verken valgfritt eller et fag som mange fordyper seg videre i, sier Jeanette Munkelien, som studerer juss andre året.

Hun tok exphil høsten 2005, og fikk ikke solgt bøkene sine.

– Egentlig hadde jeg en kjøper, men da hun fikk se en annonse, hvor det sto at den eneste tillatte utgaven var fra 2006, så droppa hun det, forteller Munkelien.

Leder for fagutvalget ved filosofi, Kalle Sandås, stiller seg også kritisk til den stadige utskiftingen av pensumbøker.

– På generell basis synes jeg man i større grad kan vurdere hvor viktig det er å påkreve studenter nye utgaver som i for seg har det samme innholdet som den eldre, sier Såndås.

Rune Schjølberg ved universitetets forlag Unipub, prosjektansvarlig for exphilbøkene, bekrefter at exphilpensumet i det siste flere ganger har kommet i nye versjoner. Utgaven som er i butikk i dag, er den tredje utgaven siden 2003. Den siste kom våren 2006. Etter kvalitetsreformens inntog i 2003 var det ikke lenger mulig å bruke andre exphilbøker enn versjonen som Unipub, Universitetsforlaget, produserer.

Skeptisk til bokmonopol

– Et system som det i Oslo skaper et bokmonopol hvor andre lærerbøker sjaltes ut av markedet. I Bergen er det fortsatt en viss konkurranse mellom de ulike lærebøkene, hvor kravet er at visse punkt inkluderes på pensum, sier Gunnar Skirbekk, professor ved Senter for vitskapsteori og i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sammen med professor Nils Gilje er han forfatter bak Filosofihistorie, som tidligere ble brukt på exphil ved UiO.

– Jeg mener ordningen i Bergen fungerer bedre, en normaltilstand bør være konkurranse mellom lærebøker, slår Skirbekk fast.

– Kvalitetssikring

Schjølberg ved Unipub mener derimot ordningen med én bok i Oslo er en kvalitetssikring.

– Tidligere var det veldig mange forskjellige exphilbøker på markedet, og ikke alle var like bra. Meningen var at exphilbøkene skulle fungere som en fagbok, forteller Schjølberg.

At det etter andre versjonen i 2005 kom en ny versjon allerede i 2006, begrunner Schjølberg på følgende måte:

– Det passet seg å endre andre utgaven, siden det var noen små uavklartheter og feil i oversettelsene. Dessuten ville vi foreta en språkvask. Men det er de samme tekstene, i bunn og grunn, sier han.

Likt innhold

Redaktør for exphilbøkene, viserektor og filosofiprofessor Inga Bostad, bekrefter at det er det samme innholdet i de to versjonene. Hun går med på at det i praksis vil si at studenter ved exphil kan benytte seg av versjonen fra 2005, men hun er usikker på i hvilken grad studenter er gjort oppmerksomme på det. Bostad anbefaler imdlertid studenter den siste utgaven, som hun mener er bedre både språklig og redaksjonelt.

Studie- og forskningsansvarlig ved Studentparlamentet, Thomas André Syvertsen, mener at studenter må være glade for at UiO bruker ressurser på å oppdatere og revidere utgaver.

– Men det er viktig at studenter blir klar over at en eldre versjon også er aktuell. De fleste nye studenter kjøper automatisk den versjonen som står på pensum, sier han.