Full uenighet rundt rapporteringskrav
Venstrealliansen og vitenskapelige ansatte frykter for lavere kvalitet på forskning og undervisning etter at et enstemmig Universitetsstyre ble enige om å øke innrapporteringer.
Publisert
Sist oppdatert
Universitetsstyret vedtok på mandag at Universitetet i Oslo (UiO) skal endre styringsmetoden. Endringen innebærer kort fortalt telling i virksomhetene, via rapporteringer til Kunnskapsdepartementet. Målet er å oppnå mer effektiv rapportering av studie- og forskningsresultater.
Flere ansatte ved UiO er sterkt kritiske til vedtaket, og frykter at det kan gi uheldige konsekvenser. De får støtte fra leder i Venstrealliansen, Sigrid Hvidsten.
– Dette systemet representerer en pervertert tankegang i forhold til offentlige institusjoner. Å bli styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper fremmer kvantitet fremfor kvalitet, og det å produsere mange studiepoeng og forskerpublikasjoner er ikke kvalitetsfremmende, hevder hun.
Studentrepresentant i Universitetsstyret, Lene Camilla Westgaard, stiller seg derimot positiv til det hele.
– Jeg tror det vil bli positivt i et studentperspektiv, blant annet fordi det vil innbefatte rapportering av tall angående studiekvalitet og tilfredshet hos ansatte og studenter, sier hun.
Hun peker på at UiO har brukt systemet i mange år, og at det eneste som er nytt nå, er at det er flere nøkkeltall som må innrapporteres til Kunnskapsdepartementet.
– Det det er snakk om, er at universitetet får over 4 milliarder av det norske folk. Nøkkeltallene er en rapportering til det norske folk over hva vi bruker pengene til. Vi har tidligere fått smekk på labben fra Riksrevisjonen om at regnskapet ikke var ryddig. Vi må følge Riksrevisjonens merknader, ellers blir ikke regnskapet godkjent, sier hun.
Administrativt pengesluk
Professor Jan Helge Solbakk, er derimot blant dem som mener at en voksende administrasjon vil gå ut over midlene til den akademiske virksomheten.
– Det vil selvsagt også medføre at tiden til veiledning og oppfølging av studenter kommer under press, mener han.
Reformkritiker og tidligere rektorkandidat Kristian Gundersen slutter seg til Solbakk.
– På lengre sikt vil vi få et gråere, mer kjedelig universitet, og risikerer at kreative mennesker ikke gidder å være her. Det er jo enkelte som har sagt opp i protest allerede.
Dårligere undervisning?
Venstrealliansen tror Universitetsstyrets positive innstilling kan påvirke studentenes hverdag på sikt.
– Vi frykter for den fremtidige kvaliteten på pensum og undervisning om denne markedsøkonomiske tilnærmingen fortsetter, sier Hvidsten.
Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, forstår på sin side ikke kritikken.
– Hva mener du om kritikken som sier at dette kan føre til mer forskning, men mindre kvalitet på forskningen?
– Det tror jeg ikke noe på, svarer Ellingsrud.
– Kan du utdype det?
– Jeg ser ikke nødvendigheten i det, og er kort og godt fornøyd med det vi har vedtatt.
Tar selvkritikk
Solbakk er også misfornøyd med at forslaget om mål- og resultatstyring ikke ble sendt til høring til alle fagmiljøene ved universitetet.
– Dette forslaget vil ikke bare ha teknisk-administrative konsekvenser, slik Harlem forsøkte å gi inntrykk av på debattmøtet forrige torsdag, men vil også direkte berøre de enkelte fagene, sier han.
At dette ikke har blitt gjort, synes Solbakk er ekstra skuffende av et rektorat som ble stemt inn på en reformkritisk plattform, som også har gitt lovnader om å gjøre noe med det demokratiske underskuddet ved universitetet.
Ellingsrud forstår problematikken og sier at saken har vært diskutert med dekaner og instituttledere.
– Men jeg ser i ettertid at en mer formell høringsrunde kanskje hadde vært på sin plass.
Sympatiserer ikke
Westgaard kan forstå de ansattes bekymring, fordi nyinnføringen kan virke skremmende, og fordi vitenskapelige ansatte ikke tidligere har blitt stilt så harde krav til når det gjelder publisering.
– Det her skal ikke brukes på individnivå, men på et høyere nivå. Det er ikke snakk om at man skal gå den enkelte forsker i sømmene, sier Westgaard, som sammenlikner det hele med studenters hverdag.
– At de ansatte får krav på publisering, kan sammenliknes med at studenter får karakterer. Om du ikke får karakterer, får du ikke studielån. Sånn sett sympatiserer jeg ikke så mye med de ansatte, sier hun.
Hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad, som i utgangspunktet var svært kritisk til vedtaket, stemte for forslaget. Forskerforbundet er en av fagforeningene som forskerne ved UiO er medlem av.
– Jeg stemte med et visst forbehold om langsiktig og ikke individorientert tankegang, sier han.
