Hjemmesnekret suksess
Metronomicon har talt store plateselskaper midt imot i fem år. Siden oppstart har de gitt ut 30 plater.
Om en times tid kommer Jørgen «Sissyfus» Skjulstad til å ta på seg et firkantet robothode med oransje nebb. Mens han sitter på en gullstein. Men det aner han ikke nå.
– Vi har jo masse cred nå, vi kan kanskje begynne å selge det? Stå utafor Mono og tilby nye band cred for en hundrings, sier han, mens han sitter med en kopp kullsvart kaffe i hånda og baken trygt plantet i den grønne kontorstolen sin, og ler så øynene blir til to tynne blyantstreker.
– 100 credpoeng er et ekstraliv. Som den grønne soppen i Mario, samstemmer
Fredrik Andreas Larsen, også kjent som «Koppen». Han ser veldig fyllesjuk ut, og stirrer rett fremfor seg, på en vegg full av avisutklipp. Et av dem er et hatbrev til Metronomicon, trykt i Natt og Dags leserbrevspalte. CD-R-er ligger strødd overalt, og i enden av det gangaktige rommet vi sitter i, er det et miksebord og masse innspillingsutstyr.
Velkommen til Metronopolis – øvingslokalet, studioet og kontoret til Metronomicon Audio.
All fritid
Metronomicon er et uavhengig og lite plateselskap som gjør alt selv, fra å spille inn musikken til å arrangere konserter og brenne og sende cd-er. Musikkollektivet er lett forankret rundt studenter ved Universitetet i Oslo. Fredrik studerer japansk, mens Jørgen tok litteraturvitenskap før han droppet ut på grunn av stress og Metronomicon.
– Jeg har store planer om å begynne igjen, da. Må bare spille inn noen plater først. Det sa jeg i 2003 også, sier Jørgen, og innser plutselig at hobbyen tar lovlig mye tid.
Sju band
Mange undergrunnsfenomener forsvinner før de får satt sine spor, men Metronomicon har opplevd en jevn interesse. Nå har CD-brenneren og kjøkkenet de brukte som oppstart blitt til eget studio, sju band, eget designteam, webmaster, og over 20 faste bidragsytere. Egne effektmakere har de også, som syr grytekluter, sengetøy og t-skjorter.
– Noen kaller oss for et lekeselskap. Da sier jeg at de kan grave et hull så dypt at de ikke ser sola, sier Jørgen, og følger oss ut av sitt hjemmesnekrede studio. På veien ned rasker han med seg et firkantet robothode. Han var ikke vond å be, da vi ville ta bilde av ham på gullsteinen.
