I alle fall

– Det skal være litt Kardemomme by, litt realisme og litt absurditet, sier Vibeke Heide. Hun er regissør for studentteaterets nye oppsetning Før du går.

Stykket handler om en ung mann som faller ned fra en høy kontorbygning. Når han faller stopper tiden og tre andre mennesker blir dratt inn i det tidløse.

– Han ser seg selv falle og det samme gjør en gammel dame, en tomatselger og kjæresten hans. Men hun ser det egentlig ikke før dagen etter. Dermed står ikke bare tiden stille, men også rommet er oppløst, forteller Heide som til daglig studerer teatervitenskap.

Hun likte blandingen av det absurde og det realistiske da hun leste stykket av britiske Stephen Hutton.

– Jeg liker skuespill som først bygger opp til en helhet, for å så bryte det den ned igjen. Stykket leker med klisjeer og de vanlige teaterkonvensjonene, sier hun.

Poetisk om truser

Skuespillerne hopper inn og ut av rollene sine. Et sted begynner tomatselgeren, spilt av Morten Østerhus, å fortelle om sin utro kone. Den gamle damen prøver å rette på ham.

– Hold deg til manus, roper den gamle spilt av Lise Sjøfjell.

Men like etter begynner hun med en truse-monolog i beste beat poesi-stil. Hun kommer frem til at trusene er selve fundamentet for vår eksistens.

– Slike oppsetninger er litt for risikabelt for de store teatrene, men som studentteater kan vi våge å leke litt med formene, sier regissør Heide.

Etter å ha fått grønt kort fra teaterets ledelse holdt hun audition der 26 håpefulle kom for å få en av de fire rollene.

– De fire som er plukket ut er nye i Studentteatret, det tror jeg er bra. Det innebærer nye impulser og andre måter å se teater på, sier Heide.

I morgen blir i dag

Henrik Thodesen spiller mannen som faller.

– Jeg har blitt den uforanderlige. Jeg har falt og mistet alt, sier han som åpning i oppsetningen.

Sakte daler han nedover. Mens han faller har han dialoger med tomatmannen, den gamle damen og kjæresten. Dialogene blir surrealistiske og karakterene snakker ofte forbi hverandre.

– Jeg vet ikke noe om fallet, for jeg er ikke her før i morgen, sier kjæresten spilt av Kaia Varjord, likevel klandrer hun sin kjæreste.

– Hvordan kunne du falle?

For å virkelig understreke det absurde begynner karakterene å danse halvveis i stykket. Til egenproduserte teknorytmer begynner de fire å svinge seg, to av dem i en symbiose av moderne jazzballett og to med ironiske teknobevegelser.

– For å si det slik, folk må være åpne for noe nytt og annerledes når de kommer hit. De kan ikke forvente seg et tradisjonelt teaterstykket, sier Heide.

Kan kaste tomater

Skuespillerne har gjort en del stunt for å reklamere for stykket. Nedenfor flere bygninger i Oslo har de tegnet opp krittmenn på bakken for å vise at noen har falt. De har også delt ut tomater som folk kan hive på dem hvis de ikke liker stykket.

– Kan folk virkelig få lov til å kaste tomater

– He, nei. Det var han som sa det, sier Heide og peker på tomatmann Østerhus.

– Ja, men de kommer ikke til å ville gjøre det, garanterer han.

– Det viktige er at folk kommer, sier Heide.

For studentteateret har 23 frivillige som jobber med oppsetningen. Likevel koster det cirka 50 000 kroner å sette opp stykket. Oppsetningene pleier å gå i pluss med nød og neppe.

– Alle teatre sliter med publikum for tiden. Men kommer det to stykker så gir vi alt for dem, det spiller ingen rolle, sier Østerhus.