Kapteiner med diffust manifest

– Jeg har et inntrykk av at det er mye tidsbruk på eksamener og evaluering av dem, noe som tar mye tid både for de ansatte og studentene. Jeg lurer på om det er hensiktsmessig og om den pedagogiske verdien er verdt innsatsen her, sier Ellingsrud.

– Mener du at dere ønsker å kutte i antall eksamener?

– Ja, vi lurer på det. Det kan virke som vi noen steder overevaluerer studentene, men dette varierer selvsagt fra sted til sted og fag til fag, så jeg skal være forsiktig med å si at vi ønsker å kutte konsekvent.

Onsdag er 129 dager gått siden Universitetet i Oslo (UiO) skiftet mannskap. Ved Ellingsruds side sitter Haakon Breien Benestad, prorektor og forskningsansvarlig, og Inga Bostad, viserektor og ansvarlig for likestilling og studier.

Det er fredag og hett på rektors kontor, med stekende vårsol og minst 25 grader. Det samme kan ikke akkurat sies om rektoratets presentasjon av deres visjoner og vyer for framtidens UiO.

– Vår visjon er å ha et godt studiemiljø, sier Bostad.

Men rektoratet snakker mer om ansatte og forskning enn om studentene.

Institutt-tokt

– En ting vi som nytt rektorat vil satse på er mer kontakt med grunnplanet, det vil si de forskjellige fakultetene og instituttene. Siden vi tok over har vi vært rundt på hele Universitetet og besøkt over 50 institutter.

Ellingsrud er ikke en mann som gestikulerer mye, men nå anes et visst ekstra engasjement idet han løsner litt i stolen.

– Det er så mye bra her på Universitetet, og mye mer og bedre enn vi trodde! Ehh… ikke det at vi ikke trodde det var bra i utgangspunktet. Men det er bare mye bedre! sier Ellingsrud, som ble forbløffet over at den faglige aktiviteten var mye høyere enn han ventet, både innen forskning og undervisning.

– Noe mer enn kontakt med grunnplanet dere tror blir annerledes med dere?

– UiO vil merke en forskjell fordi vi ønsker å gi ekstra kraft til småforskordningen, sier Benestad.

Uavbrutt forskning

Nå foregår en nasjonal evaluering av kvalitetsreformen i regi av Rokkan-senteret og NIFU-STEP. Til høsten har UiO en egen evaluering for ansatte og studenter. På planen står internasjonalisering, finansieringssystemet, hvordan veiledningen fungerer, det nye gradssystemet, studieprogrammene og studentenes tidsbruk.

– Kvalitetsreformen forutsetter mer tid til studentene og bedre oppfølging, men også kvalitet på forskningen. Hvordan skal dere dekke begge disse behovene?

– Her kan det bli konflikt, sier Ellingsrud.

– Vi vil gi mer sammenhengende tid til forskning. Det er for eksempel ikke gunstig at en professor har tre dager i uken med undervisning og de resterende to til forskning.

Han mener en løsning kan være å gjøre unna undervisningen i en periode, og så har mer sammenhengende tid til forskningen etter det.

Mangler midler

Kvalitetsløft koster. Mer enn Universitetet har. Så studenters og ansattes ressursbehov skal med i høstens evaluering.

– Vi prøver selvsagt å få mer midler til UiO og få aksept for at kvalitetsreformen i realiteten kostet mer enn det man trodde. Men jeg er ikke så optimistisk til at vi får noe mer nå, nøler Ellingsrud.

– Det er jo alltids lov å håpe, men jeg er redd for at mye går til barnehagene, sier Benestad.

Rektor Ellingsrud bryter inn:

– Nei, det må du ikke skrive! Vi støtter barnehagesaken også! Vi har et godt samarbeid med departementet, påpeker han.

– Har dere noen planer om å kutte antall studenter, eller vil dere satse på økte bevilgninger og flere ansatte i revidert nasjonalbudsjett?

– Vi har ingen sentrale planer om å redusere antall studenter. Det vil jo uansett bli en belastning økonomisk å gjøre det fordi vi tjener penger per student, forklarer Benestad.

Ifølge rektor er Universitetet som et stort skip. Et stort skip med stø kurs, hvor den langsiktige strategiske planen og hovedlinjene ligger fast. Skal vi tro det nye rektoratet, blir det neppe noen krappe tak om roret.